Speilet på veggen
«Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut» (1.Kor 13,12)
Et vanlig påstand blant mange sekulære intellektuelle er atreligionen er et rent menneskelig produkt og attroen kun er en prestasjon fra de med anlegg for det mystiske. De reflekterte – uansett livsanskuelse – vil være enige om at mye av det vi kan observere av trosutøvlse er menneskeskapt.
Likevel ligger det en annen tanke på lur: er det noe på andre siden av speilet?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Der hvor noen ser sitt eget speilbilde, ser andre Den usynlige.
Er troen både en overnaturlig intervensjon og en menneskelig reaksjon?
For hvor kommer kraften fra som får en stoffmisbruker ut i frihet, en lam til å gå, en blind til å se og en døende til å håpe?
Som troende bør vi stadig minne oss selv om at det hverken ermin ellerdin tro som frelser, bare «Guds tro» – en ufortjent gave. Like så verdiløs og unyttig er min og din rettferdighet. Bare Gudsrettferdighet iKristus teller og gjelder.
Derfor gjør ikke ekte tro oss kjepphøye, men heller ydmyke i møte med usikkerhet, tvil og vantro. Vi som er så heldige å bli regnet blant de hellige skulle primært være takknemlige og glade. For speilet på veggen gav oss svaret på «hvem som er den vakreste i landet her» – ham som er Herre i universet.
Her kan du lese flere andakter
