Nåde den som tror
«Nåde den som tror» var et ungdomsprogram som jeg og et par kollegaer i TV-Inter produserte for TV2 en gang på 90 tallet. Vi hyret inn en avisredaktør som «taxisjåfør», og han kjørte rundt i Oslos gater på kvelds- og nattetid for å snakke med folk om tro. Vi stoppet også tilfeldige folk i gata på Karl Johan for å høre om deres forhold til tro. Til min overraskelse var det mye tro å finne i hovedstadens sentrum. «Gud på Wessels plass» var overskriften fra en begeistret anmelder.
Vi møtte også en del som selv om de hadde bevart troen på Gud, av forskjellige grunner hadde mistet tilliten til både enkelt mennesker og kirke, og hadde derfor tatt avstand fra kristent fellesskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det å miste tillit til noen eller noe, være seg det er en venn, kollega, menighet eller familie, er noe mange opplever. Det gjør noe med oss, kanskje mer enn vi tror.
Christopher Jaimson er benediktinermunk og har skrevet boken «Å finne nådens språk». Her beskriver han blant annet nåden som virksom i verden, for hele menneskeheten. Han tar tak i nettopp dette med at vi mennesker erfarer å miste tillit, og opplever situasjoner hvor vi føler oss forlatt. Både ensomhet og mistillit er grunnleggende menneskelige erfaringer. Mistillit over tid, kan både bevisst og ubevisst føre til at vi distanserer oss ikke bare til mennesker, men kanskje også fra livet.
Men kan mistet tillit gjenopprettes igjen? Jaimson svarer med å beskrive nåden på følgende måte;
«Nåde er Guds måte å gjenopprette vår tillit til livets godhet på»
Han forklarer videre at slik som maten er næringsrik og god, er nåden og dens godhet det som gir næring til sjelen vår. Nåden mater og nærer, ja, den kan til og med gjenopprette det gode i oss.
I denne beskrivelsen av nåde, ser jeg enda en side av Jesus på korset. Evangeliet om Jesus, Guds sønn som døde på et kors, for vår skyld og våre synder, og som vant over døden. En handling som viser Guds kjærlighet og barmhjertighet mot hele menneskeheten. En nådegave og en kjærlighetsgave fra Gud, hvor vi kan få ta imot tilgivelse å begynne på nytt.
Mange av oss har med rette, måtte lære å beskytte oss fra handlinger som har gjort eller kan gjøre oss skade. Men en ting er å lære å sette gode grenser for å skape sunne relasjoner, en annen ting er når mistilliten skaper en livsholdning som handler om å holde mennesker og livet på avstand. I møte med omverdenen legges armene i kors, for beskyttelse og distanse.
Midt i dette bryter Jesus på korset inn, som et bilde på en annen måte å møte verden på. Jesus henger på korset med vidåpne armer, og inviterer til en gjenopprettet tillit til livets godhet. Det engelske ordet for nåde er grace, et ord som også rommer alt som er godt og vakkert, alt som bygger tillit mellom mennesker og Gud, alt som skaper glede. Alt dette er dypest sett en gave, en nåde fra Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når Jesus henger på korset, viser han også nåde til sidemannen og inviterer han inn. Han som var spikret på et kors, som konsekvens og straff for noe han selv hadde forårsaket og gjort. Han som har sin aller tøffeste dag og forventer den aller verste utgang, får ved Jesus sin invitasjon oppleve den aller beste inngang.
Lukas 23,39–43
En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa:
«Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.»
Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte:
«Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
Trygve Skaug fanger nådens ultimate kraft i sine langfredagsord om han som fikk en av historiens mest overraskende og ufortjente invitasjon til gjenopprettelse av fellesskap med Gud;
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Midt i den mørkeste av alle netter
Kommer den skinnende stien til syne
Så kort som den er
Så djup ned som den når
Så høyt opp som den går
To skritt så er du der
Og enhver ville gransket meg nøye
Spurt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvordan havnet du her
Og jeg svarer undrende
Han som hang i midten
Sa jeg kunne komme
