Han besto prøven

Snakk om kontrast! Den ene dagen blir han døpt i Jordan – som startpunkt på vandringen til Golgata. Og Gud selv proklamerer fra himmelen: «Dette er min Sønn!» Neste dag kommer Satan for å friste ham. Han hvisker ham i øret noen ord som hinter til Guds proklamasjon. «Er du Guds Sønn, så …» (Matt 4,2). Det gjaldt å få ham til å spore av.

Fortellingen om Jesu fristelse i ørkenen har ofte blitt brukt som ideal for oss. Når fristeren kommer, møt ham frimodig med et budskap fra Bibelen!

Godt og vel.

Men Matteus fortalte ikke om Jesu fristelse for å formane oss, men for å trøste oss! Jesus kom jo for å gjennomføre Guds frelsesplan. Og han lot seg ikke narre. Han sporet ikke av. Han gikk hele veien. Ubønnhørlig. Helt fram. Tross påkjenningene. Underveis beseiret han Satan. Han levde i Guds ord og løfter, og englene tilba ham.

Matteus gjengir senere følgende Jesus-ord til oss – endatil midt i nattverdsfeiringen: «Mitt blod – til syndenes forlatelse.» Slik er Jesus. Han rekker hendene ut til alle som har falt og som kjenner på svikt og nederlag.

Takk Jesus. Du besto prøven og gjennomførte Guds plan. Priset være du!