For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

ALLEHELGENSDAG: Denne dagen er til for å minne oss om trosvitnesbyrdet fra de troende som gikk foran oss på frelsesveien, skriver Odd Sverre Hove.

Disipler som prises salige

Publisert Sist oppdatert

I protestantiske kirker feirer vi ikke Allehelgensdag for å gjeninnføre katolsk helgen-tilbedelse, eller for å fremme folkereligiøst føleri av typen «alle dødes dag». Men dagen er til for å minne oss om trosvitnesbyrdet fra de troende som gikk foran oss på frelsesveien.

Inspirert fra England brer det seg i vår tid en bølge med Halloween-feiring. «Halloween» er egentlig et dialekt-sammendrag av «All Hallows Eve» (= alle helliges aften). På norsk kunne vi kanskje erobre det engelske ordet for en mer genuint kristen tenkemåte –?

På kalenderen er Allehelgensdag plassert på første søndag i november. Og kommende søndag er det saligprisningene i Lukasevangeliet som er prekentekst. Matteus gir oss i Bergprekenen åtte saligprisninger, hvorav den åttende gjentas og utdypes i nummer ni. Men i Sletteprekenen hos Lukas er det bare fire saligprisninger. De er til gjengjeld utdypet med fire ve-rop, som står like etter vår tekst.

Powered by Labrador CMS