Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Dårer i Guds øyne

I stedet for å ta et grunnleggende oppgjør med tidsånden og det rådende filosofiske og vitenskapelige paradigme, tilpasser en kristendommen.

Selv ikke den moderne naturvitenskap går til virkeligheten uten forutinntatte holdninger og tro. Forutsetningsløs forskning er en illusjon.

Det er underlig at mennesker som er opplært i vitenskapsfilosofi og argumentasjonsteori ikke er mer åpne om det.

Den moderne naturvitenskap vil forstå fortiden ut fra nåtiden. Tesen er at det grunnleggende i virkeligheten er og blir uendret. De prosesser vi nå observerer og den tid slike prosesser tar, er derfor grunnlag for vår forståelse av fortiden.

Det utelukkes altså i premissene at Gud kan ha skapt noe på et øyeblikk, eller at Gud har grepet inn gjennom veldige katastrofer som har endret vår virkelighet og den verden vi lever i på grunnleggende måte (jf 2Pet 3:3ff; 1Mos 3:17ff og 6:3; 9:2–3).

Det Skriften sier skjedde på meget kort tid, trenger geologene millioner og milliarder av år på. Forutsetningene og tolkningene tilsier det, ikke funnene selv. Derfor reageres det voldsomt mot troen på skapelsen og vannflommen, for det er et angrep på det naturvitenskapelige paradigmet.

Forskere og vitenskapsmenn som våger å stille spørsmål ved den rådende teori innen geologi eller biologi marginaliseres og tas ikke på alvor.

De første liberale teologer ville redde kristendommen ved å gi den en oppdatering som det moderne menneske kunne leve med. Undergjerninger og profetier om framtiden er utenfor menneskets evne og umulig, så det måtte omtolkes.

Skriften måtte «avmytologiseres» for alt det moderne menneske ikke kunne tro på. En sto igjen med en redusert og rent menneskelig bibel. Jesus ble redusert til en moralpredikant.

Mange av dagens apologeter er redd for at kristendommen blir irrelevant og tåpelig for det moderne menneske. Så søker en å forsvare kristendommens posisjon ved å lese Skriften slik at den kan forenes med det moderne menneskes virkelighetsoppfatning.

I stedet for å ta et grunnleggende oppgjør med tidsånden og det rådende filosofiske og vitenskapelige paradigme, tilpasser en kristendommen. I stedet for å anfekte det rådende paradigme, anfekter en Skriftens ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I møte med verdens mennesker forkynner vi derfor ikke med frimodighet om Guds skapelse og vannflommen, slik Gud har vitnet om den. Gjør vi det, blir vi dårer i verdens øyne, enfoldige som tar enhver tanke til fange under lydighet mot en gammel bok.

I stedet for å prøve alt på Skriften, prøves alt på «etablert forskning» (jf faktasjekk.no). Slik har vi satt den menneskelige visdom i Guds sted.

Mens vi søker å være vise i verdens øyne, blir vi dårer i Guds øyne (Rom 1:22).