Å være et sted for Den hellige

«Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» Jesaja 57

Jesaja snakker ikke generelt om å bli knust, men om at folket ble nedbøyd da de innså at de hadde forlatt Guds veier. Men la oss ikke tvinge og manipulere hverandre til dette. La oss heller stole på at det kan skje i møte med den levende Gud.

La oss tre til side når Den Hellige viser seg hellig i et liv, og stå ved siden av og støtte. Og ikke holde igjen når det skjer i eget liv. 

Tenk, han troner evig, og navnet hans er hellig. Men han bor hos den som er knust. Gud vil ikke vondt, men han har behag i at det som var stolt og vondt, knuser i møte med den kjærlige helligheten. 

Hadde ikke Jesus dødd for våre synder, ville dette vært uten mening. Også for Jesaja som profeterte om Messias. Men fordi Jesus ble ødelagt for oss, kan vi la det vonde knuses. Han som sa «fullbrakt!» tar imot.

Gud er ikke en fikser, han er en som gjenoppretter. Det som var vondt og vrangt, trenger derfor å smuldre mot en ufattelig hellig, kjærlig og nådig Gud. Der bor han, og gjenoppretter han. Der kan hans navn skinne, og der kan han gjøre sine gjerninger. 

Ofte vil en som slik ble knust, ikke glemme. Slik kan vi forbli et sted for Den hellige.