Ruin

«Bryt ut i jubel sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han løser Jerusalem ut.» Jes 52:9

Kan ruiner juble? Ja, Jesu evangelium er fullt av det. Jesus sier: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes.» (Matt 5) Og: «Salige er dere som nå gråter, dere skal le.» (Luk 6).

Og senere i Jesaja står det: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57)

Gud forbarmer seg over dem som er knust, han søker dem som er i nød. Men disse ordene handler enda mer om å være knust av å innse sin egen urettferdighet. Det er sant og ekte å møte Guds nåde med: Dette er mine ruiner, Gud. Du er hellig, jeg er det ikke.

Men så kan noen dyrke ruinene, og mene at de er selve veien. Det kan ende i både stolthet og elendighet. For svaret er ikke oss, men Ham: «For Herren trøster sitt folk, han løser Jerusalem ut.» Bare i møte med Jesus – er ruiner et sted for håp. Han vil bygge derfra med: «Det er fullbrakt» (Joh 19)