Moabittkvinnen Rut
Rut var fra Moab. Hun var altså en «hedningkvinne», men hadde vært gift med No’omis sønn, Mahlon. Nå var hun blitt enke. Svigermors gudstro hadde gjort inntrykk på henne, og hun var klar i sin bestemmelse: «Ditt folk er mitt folk og din Gud er min Gud» (1,16). Hun ble med svigermor til Betlehem.
Folk undret seg. Hun, moabittkvinnen, en fra et fremmed folkeslag, viste en unik lojalitet mot den hardt rammede No’omi. Det gikk ord om Ruts godhet i byen. Dette kom storbonden Boas for øre, og han sa til henne: «Må Herren gjengjelde deg hva du har gjort! Gi du må få full lønn av Herren, Israels Gud, når du nå er kommet for å søke ly under hans vinger» (2,12)!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Moabittkvinnen Rut fikk «belønning» av Herren. Den belønningen var knyttet nettopp til Boas. Hun fikk sanke aks på hans åker. Han var raus og ble Guds redskap til velsignelse både for Rut og No’omi.
Bildebruken Boas brukte, er talende: «Å søke ly under Guds vinger!» Egentlig sier dette noe viktig om omvendelse og tro: Vi mennesker er som fugleunger. Overlatt til oss selv er vi uten ly når livets stormer bryter på, og onde makter vil herje med oss. Moabittkvinnen Rut er gitt oss som eksempel: Vi får krype inn under Guds vinger og finne vår plass blant Guds folk.
