Mikas Messias-profeti
«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener …» (Mi 5,1).
Disse Mika-ordene leses hver julaften i kirkene. Fortsettelsen dreier seg om et barn som er fra evighet. Ambisjonene til dette barnet sprenger helt rammen for Israel.
«Han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender» (5,3).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I NT får denne profetien en dobbel oppfyllelse. Messias ble født i Betlehem, Ruts by og Davids by. Han steg fram som et rotskudd fra Isais stubbe (Jes 11,1).
Barnet hadde altså en organisk forbindelse med det store «treet» av konger i Davids ætt. Men noen krigsherre skulle han ikke bli.
Derimot sonet han alles synder og seiret over vår siste fiende, døden. Så sendte han sine venner vervende ut «til jordens ender».
Den endelige oppfyllelsen gjenstår. Da vil han, som Messias, samle frelste jøder og hedninger til den store festen.
Han stiftet fred på korset, og i evigheten skal de «sitte i ro» i harmoni og glede. For han skal være fred (vers 4, se Ef 2,14–17)!
Dette er et gledens framtidsperspektiv midt en profetbok med stort alvor.
