En å gå til
I sommer ba jeg noen tenåringer lese Filipperbrevet og finne noen vers de likte godt. Da kom de blant annet med dette: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» (4,6).
Like etterpå kom FNs klimarapport. Jeg tenkte: Kanskje er klimasaken grunnen til de unges bekymringer?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Dagen leste jeg at skoleelever som tror på Gud, «marginaliseres». Så kanskje bekymringene deres ligger der?
Eller har de tidløse bekymringer – som konflikter blant venner? Ensomhet? Helseproblemer i familien? Store valg? Utdanning? Kjæreste?
Mange av Dagens eldre lesere er bekymret for barn og barnebarn. De nikker gjenkjennende når de hører om triste relasjonsbrudd. Alvorlig sykdom. Frafall fra troens vei.
Bekymringene står i kø.
De første leserne av Fil 4,6 opplevde forfølgelse og fattigdom. Vi smaker lite av slikt, men tusenvis av kristne i andre deler av verden kjenner seg igjen.
Dagens ord er en oppmuntring: Du har en å gå til. Han forstår deg og kjenner framtiden. Han er din himmelske far. Han vil overta bekymringene for deg. Og han føyer til et løfte: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus» (vers 7).
