Vi stamper i ettermiddagens tette trafikk på vei ut av Bucuresti . Lette regndråper slår mot frontruten. En grå novemberdag er blitt mørkeblå i den rumenske hovedstaden. Den er kåret til en av Europas billigste storbyer og bærer preg av en viss slitasje og grelle sosiale kontraster. Her finnes moteriktige og velbeslåtte verdensborgere, men også hundrevis av utstøtte ungdommer som har søkt tilhold i kloakksystemet. De fleste innbyggerne befinner seg et sted imellom, men velstanden er åpenbart mindre enn vi er vant til i Norge.

Glorete amerikanske neonskilt, IKEA–reklamer og EU–flagg vitner om en ny tid i det gamle kommunistlandet. Nicolae Ceausescus regime ble kjent for en vestvennlig utenrikspolitikk, men også for vanstyre, massiv overvåkning og undertrykkelse. 1. juledag 1989 ble han og kona Elena henrettet. En bølge av opposisjon hadde kulminert med en tre dager lang farse av en rettssak. På vei til retterstedet ropte de to «Død over forræderne!» før de stemte i den sosialistiske «Internasjonalen». Det rumenske regimet ble den siste dominobrikken som falt i løpet av den dramatiske høsten i Øst–Europa for 25 år siden.

Hjertevarm velkomst

Ettermiddagsrushet går etter hvert i oppløsning. Vi ruller noen mil mot nord gjennom det flate landskapet og svinger av på en mørk sidevei. Ved bestemmelsesstedet åpner Costel Georgescu grinden og slipper bilen inn på gårdsplassen.

Den stillferdige mannen hilser vennlig velkommen. De engelske ordene er få, så fortsettelsen går på rumensk, via tolk. Språket har latinske røtter og kan for en utenforstående minne om spansk eller italiensk.

Den moderne boligen fikk han reist sammen med de to sønnene sine og familiene deres. Den ene sønnen omkom i en bilulykke for en tid siden, men enken og hennes barn bor fortsatt i sin del av huset. Den andre sønnen og kona inviterer på kveldsmat i stuen sin. Te, hjemmelaget bakverk, ost, oliven, salte pølser, paprikastrimler og oppskårne tomater står på bordet.

Ba om bil

Det er langt fra første gang Costel Georgescu får besøk fra Vest–Europa. På 1970– og 1980–tallet tok han regelmessig imot bibler som ble smuglet inn i Romania av kristne fra blant annet Tyskland, Nederland og Sveits.

– Det var bare én transport som kom til oss fra Norge, forteller pensjonisten. I sitt yrkesaktive liv laget han former til støping av jern på en fabrikk.

Bibelarbeidet på fritiden begynte i 1968. Han og kona ønsket seg bil.

– Jeg lovet Herren at hvis han ville gi meg en bil, ville jeg bruke den til å tjene ham i takknemlighet, forteller Georgescu.

Tilfeldig bibelkontakt

Svaret på bønnen ble ja, men først noen år senere ble det klart for ham hva han skulle bruke den til i Guds rike. En dag fikk han tilfeldig en passasjer i bilen som hadde med seg en stor sekk. Det viste seg at også han var kristen – og at det var bibler han hadde i bagasjen. Den uventede kontakten førte til at Georgescu ble involvert i innsatsen for å spre Skriften.

– Gradvis begynte jeg å reise mer, også til andre byer, forteller han.

Han ble trygg på at innsatsen var verdt tiden og kreftene den tok.

– Gud forbereder deg når han vil bruke deg. Han lærer deg opp i sin skole uten at du merker det, sier han.

Møtte fanger

Under militærtjenesten var han blitt plukket ut som sjåfør for dem som drev med etterretning og overvåkning. Det ga ham mye innsikt i hvordan de jobbet. I ettertid tror han ikke det var tilfeldig.

I en periode ble han også satt til å holde vakt i et fengsel. Etter hvert fikk han høre at noen av dem som satt i kjelleren var politiske fanger.

– Det ble gitt en spesiell ordre om at de ikke skulle få kjøtt, bare flytende mat. Men jeg ga dem noe vanlig mat, forteller han.

En venn fortalte ham senere at fangene var svært takknemlige for dette og gjerne ville hilse på ham. Gjennom små luker fikk han se de bleke menneskene som satt innesperret.

– Jeg visste at forhørene pågikk om natten, og at det foregikk vold og brutalitet. Særlig husker jeg en kaptein som var hyggelig mot soldatene, men et vilt dyr mot fangene, sier Georgescu.

Nei til kor

I kommunisttiden hadde han personlig ikke opplevd store problemer som kristen. Familien var menige medlemmer i en brødremenighet. På jobben kunne det imidlertid være verre.

– Formannen på fabrikken hadde motvilje mot troende, men jeg gjorde mitt beste for å gjøre et godt arbeid, sier Georgescu.

Han ga likevel beskjed om at han ikke kunne være med i et kor sammen med de andre arbeiderne, siden sangene hyllet kommunismen.

– Sjefen min forfulgte meg et par måneder, og noen ganger gråt jeg mens jeg jobbet. Men etter hvert ble han glad i meg, da han fant ut at jeg virkelig trodde på Gud, sier han.

Skjult av brudekjole

Da Costel Georgescu ble involvert i bibeldistribusjon, var leveransene til å begynne med ganske små. De fleste bibelkurerene var turister som hadde med seg det de kunne få plass til i biler, campingvogner og så videre. Noen ble stoppet på grensen og sendt tilbake til hjemlandet.

– Men, pris Herren, mange titalls kom fram, sier Georgescu.

Smilende forteller han om et nygift par fra Frankrike som fraktet bibler på bryllupsreisen sin. Bøkene lå skjult under brudekjolen da de passerte grensen.

Men man ønsket å få større volum på bibelimporten. Derfor begynte de å planlegge bibeltransport med båt på Donau.

– Den første transporten kom i 1978, forteller Georgescu.

Sammen med andre kristne fikk han losset båten og flyttet biblene til en låve om natten. Neste morgen var han på plass på jobb igjen.

Sett av Securitate

Siden fulgte nye båttransporter i 1979 og 1981. Den siste gangen gikk det galt.

– Kapteinen på skipet var en svært modig mann. Han fikk betalt for det han gjorde, men begynte også å gjøre egne forretninger. Blant annet tok han med gull, våpen og til og med en bil til en guvernør, forteller Georgescu.

Da de losset den siste bibeltransporten, la han merke til at de ble overvåket av det beryktede sikkerhetspolitiet i Romania, Securitate.

– Når jeg forteller om det nå, kjenner jeg at frykten skyter i meg på en måte som jeg ikke merket den gangen, sier han.

Elleve personer fra forskjellige kirkesamfunn var involvert. Den gangen hadde de i tillegg til bibler også med bøker av den rumenske presten Richard Wurmbrand. Han hadde vært fengslet og torturert av kommunistene, men levde nå i eksil i USA. Han var sterkt antikommunistisk. En av bøkene hadde tittelen «Marx og Satan», og eksemplarer av denne var med i båtlasten. Dermed hadde bibeldistributørene svært lite lyst til at Securitate skulle finne dem da de kom.

– Vi puttet bøkene i sekker og kastet dem på elven i håp om at de skulle synke, sier han.

Tøft i fengsel

Securitate gjennomsøkte båten. En måned senere dukket de opp på døren til Georgescu.

– Jeg ventet at de kom, så jeg hadde vasket huset, men jeg visste ikke at de også hadde arrestert to andre, sier han.

I nesten et halvt år ble han sittende i fengsel, i påvente av rettssaken.

– Det var kaldt, med en seng av sement som var bare 60 centimeter bred og en svært tynn madrass. Maten var forferdelig, forteller han.

Kroppsvekten raste, og formen ble dårlig.

– Jeg hadde vanskelig for å stå under rettssaken, sier han.

Dommen var hard: seks års fengsel. De to medarbeiderne fikk fem år.

– Jeg anket ikke, og jeg hadde heller ikke advokat. En av oss spurte dem om hva som er ondt med å ta Bibelen inn i Romania. De svarte at den var en stor trussel mot det sosialistiske samfunnet, forteller han.

Benådet

Iført utslitte og ødelagte fangedrakter ble han overført til fengselet. Tre måneder senere ble han imidlertid tatt inn til nye forhør. De varte fra sju om morgenen til tre–fire på ettermiddagen, minnes han. Blant annet ville myndighetene ha rede på hvor i Vesten biblene kom fra.

– Det vedvarende presset gjorde det vanskelig å sove. Jeg ba Herren om å lære meg hva jeg skulle svare, sier han.

– Jeg priser Herren for at jeg ikke sa noe galt om noen, sier han.

Senere ble han anbefalt å søke Nicolae Ceaucescu om benådning og fikk tips om hvordan brevet burde utformes. Etter noen nervepirrende dager ble han en fri mann.

– Fortsatte du med bibelarbeidet?

– Ja, selvfølgelig, til og med mer, sier han.

Savner gløden

Senere har han, som mange rumenere, gått for å se mappen Securitate hadde samlet om ham.

– Den var ganske tung. Jeg så også at det var lagt til sider etter 1982, sier han.

En av skuffelsene var at han oppdaget at et medlem i menigheten hadde vært informant for politiet.

– Jeg tror han senere omvendte seg, og Gud ga meg kjærlighet og kraft slik at jeg ikke ble bitter, sier han.

Å ha fått friheten han savnet i kommunisttiden er en stor vinning. Samtidig opplever han også at noe er tapt.

– Gjennom kommunistårene levde jeg i en veldig tett relasjon med Herren og ba mye. Nå er det lettere at vi som kristne blir overflatiske og late. Landet vårt er et av de mest korrupte i Europa. Åndelig talt er det mye kulde, også i menighetene, sier Georgescu.

Han forteller at han aldri hadde trodd de skulle få et så fint hus som de bor i nå, og at de skulle få full frihet til å reise til utlandet. Selv har han besøkt flere land i Vest–Europa og blitt invitert til USA.

Takker kristne i vest

I ettertid gleder han seg over det han fikk være med på.

– Nå er jeg 75 år og har ikke de samme kreftene, understreker han.

– Men jeg så mitt arbeid i å spre evangeliet. Jeg tror mange ble vunnet for Gud. I forhøret fikk jeg fortalt at jeg ønsket at alle rumenske familier skulle ha en bibel på bordet. Jeg er også takknemlig for offeret som mange i Vesten gjorde, sier han.

Livet i et fritt Romania har gjort det klart for ham at det ikke blir himmel på jord.

– Jeg venter på at Herren skal komme igjen, sier han.