ASTRONOM: Selv om Galilei og kirken ikke alltid var på talefot, understrekte også han i 1623 at vi må lese naturens storslåtte bok, «universet, som står kontinuerlig åpent for blikket vårt». For her har Gud «skrevet med matematikkens språk».

Vitenskap bygger på tro

Humanist Lars Alm viser hvor galt det går når man blander tro og vitenskap. Som i hans støtte i Bergens Tidende 22. april til Elin Sebjørnsens kommentarer om religion som «gammeldags» og at «utdannelse og opplysning erstatter religiøs tro».

For Alm viderefører trosbaserte misforståelser som at «Vitenskap og tro har aldri vært og vil aldri være forenlig». Inntrykket blir ikke bedre med overskriften «På tide å kalle religion hva det virkelig er: Overtro».

Det er en moderne myte at hensikten med religion er å forklare naturen. Tror man at religion skyldes manglende kunnskap om vitenskap, er det ikke rart om man tror at vitenskap kan erstatte religion.

Dette bygger imidlertid ikke på empiriske undersøkelser av tro eller praksis, det bare forutsettes i tro. I realiteten handler «vitenskap» og «tro» dels om ulike ting og dels bygger de på hverandre. Ikke minst bygger vitenskap på tro.

Det er en - gammeldags eller ei - forestilling fra 1800-tallet at tro og vitenskap er i en nødvendig konflikt. Bakgrunnen var datidens ideologier og kulturkamper. Londons sekularistiskeX-Club drev lobby for å erstatte kvinner, amatører og prester fra forskningsmiljøene med en sekulær vitenskap av profesjonelle.

I kampens hete fabrikkerte aktivister påstander om kirkens kamp mot kunnskap. De etablerte en moderne skapelsesfortelling om veien fra middelalderens mørke til modernitetens lys.

Man lente denne troen på oppbyggelige myter som at kirken hadde ment at jorden var flat, brant biblioteker og slo hardt ned på alt som kunne minne om vitenskap. Man følte rettferdig vrede over at dette hadde stanset vår utvikling i tusen år.

I realiteten skyldtes slike vrangforestillinger mangel på kunnskap og opplysning. For vitenskapen har ikke vokst frem i et tanketomt vakuum. Den står i en bred religiøs tradisjon helt tilbake til antikken, med ikke minst muslimske, jødiske og kristne ladestasjoner, tross nedgangstider og trusler, fra folkevandringer til pandemier.

For mange var det et sentralt poeng at naturen er styrt av lover gitt av en rasjonell Gud, og at vi som skapt i Guds bilde kan tenke Guds tanker etter ham. Da universitetene vokste frem i Europa fra 1100-tallet, var det nettopp fordi antikkens kunnskap og logikk var så verdsatt.

Gudstro var et klart premiss for flere banebrytende forskere. Forordet til Newtons hovedverk,Principia, understreker at Gud er kilden til «alle lovene som kalles naturlover». Nettopp fordi Gud er fri til å lage lovene han vil, må de oppdages ved «observasjoner og eksperimenter».

At vitenskapen i stor grad vokste frem fra trosbaserte premisser, fremgår også hos grunnleggerne av moderne astronomi. Slik Kepler skrev i 1599, hadde Gud lagt «lover, tall og proporsjoner» inn i den materielle verden og «Gud ville at vi skulle erkjenne dem, da han skapte oss i sitt bilde, for at vi skulle ha del i hans egne tanker».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Allerede kirkefedre på 200-tallet fremhevet at «Guds to bøker», naturen og Bibelen. Det var viktig å lære å lese begge. Selv om Galilei og kirken ikke alltid var på talefot, understrekte også han i 1623 at vi må lese naturens storslåtte bok, «universet, som står kontinuerlig åpent for blikket vårt». For her har Gud «skrevet med matematikkens språk».

Robert Boyle (1629-91) beskrev sine kjemiske eksperimenter som en gudstjeneste. De passet dermed best på søndager.

Vi ser en like fruktbar sammenheng i Norge. Ikke minst kjempet biskop Gunnerus (1718-73) for et vitenskapelig selskap for alt fra talekunst til naturhistorie. Han forventet at prester studerte naturen og spredde kunnskapen, fordi folk flest trengte det. Han ga selv ut 40 vitenskapelige bidrag, fra biologi- og mineralstudier til økonomi.

Det er fristende å si at troen har båret vitenskapen frem på gullstol.

Samtidig har Alm rett i at tro og vitenskap er forskjellige. På samme måte er et humanistisk livssyn noe annet enn vitenskap. Å si at vitenskap «er en mer pålitelig kilde til kunnskap» enn religion «da den bygger på den vitenskapelige metode», er som å si at helikoptre flyr bedre enn humanisme. Jeg går i kirken selv om termometre måler temperatur bedre enn nattverdsbegere.

Man kan ikke avvise Gud eller at Jesus stod opp fra de døde med pennestrøk om «overtro» eller at «vitenskap» er bedre enn «religion» til å finne olje eller lage mobiler. Vitenskap handler om forskning på naturen.

Trosretninger handler om virkelighetsforståelse, om grunnleggende virkelighet, om mening og verdier. Enten vi snakker om naturen, deg eller meg - eller om gode premisser for vitenskap.

Samtidig kan også tro vokse på vitenskap. Forskning på Bibelens språk og kulturer har gitt hjelp til å forstå tekster enda bedre. Mer kunnskap om geologi og biologi har ført til større forståelse for at Gud kan handle gjennom prosesser i naturen.

Da den katolske fysikeren Lemaître kom frem til Big Bang for snart hundre år siden, tenkte mange at modellen pekte i retning av Gud, selv om Lemaître selv advarte mot det.

Det er også grunn til å advare mot påstander om at all religion er «mytologi og overtro». Virkeligheten er kompleks.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den handler om mer enn det vi kan måle og veie. Menneskerettigheter bygger ikke på kvantefysikk. Vi trenger et mangfold av perspektiver, uten å snakke ned hverandre.

Også i dag oppfatter mange gudstro som et fruktbart ståsted, enten man driver med fysikk eller filosofi.