Sterk og lavmælt tillit til Gud

Selv om det fortsatt finnes mange sterke kristne etablerte sammenhenger, må man også på Sørlandet i større grad enn før basere seg på å bygge troverdighet nedenfra.

Det livskraftige kristenlivet på Sørlandet har imponert meg denne uken. Enda mer enn jeg hadde forventet. For mange nordmenn er Sørlandet forbundet med sommer­ og ferieidyll. I denne landsdelen har også kristendommen mange steder fortsatt et fotfeste som vi ikke f­inner maken til i så mange andre deler av landet.

Målt i andel av befolkningen må vel Kristiansand være den av de største norske byene med flest kirkelig aktive. Bare innenfor den såkalte kvadraturen i byens sentrum finnes det rundt 30 kirker og menigheter.

Kristiansand er også den mest frikirkelige av de større norske byene. Både pinsemenigheten Filadelfia og Frikirken har i størrelsesorden 1.500 medlemmer, henholdsvis ca 1800 og ca 1300. Misjonskirken står også sterkt, og planter den ene menigheten etter den andre.

Og man skal ikke lenger enn til Vennesla, et par mil nordover, før de to respektive søstermenighetene i henholdsvis Pinsebevegelsen og Den Evangelisk Lutherske Frikirke har nesten like mange medlemmer hver som de har i Kristiansand.

Selv om regionavisen Fædrelandsvennen mange ganger har blitt kritisert for å være negativt innstilt til kristent arbeid, trykker avisen fortsatt (for øvrig i likhet med Stavanger Aftenblad) daglige andakter. Og emnene som blir drøftet i avisens debattspalter minner mer om de emnene som blir drøftet i Dagen enn det som er tilfelle i andre regionaviser. Dette sier litt om en landsdel som har beholdt mer av det kristne avtrykket.

I Kristiansand frikirke møtte kollega Tore Hjalmar Sævik og jeg denne uken daglig leder Endre Sagedal og ungdomspastor Stein Arve Graarud. Avslappet og muntert fortalte de om en hverdag som for mange kristne vil minne om et drømmeland.

Menigheten har i løpet av sine 142 år plantet 12 dattermenigheter, og har blant annet seks (!) kor i aktivitet. Menighetens lokaler ligger vegg i vegg med pinsemenigheten Filadelfias Q42, og like over veien for Betania, som tilhører De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Men selv om mye går godt i Frikirken, merker de også at samfunnet er i endring. Sist gang de så etter hovedpastor, endte de opp med å gå for en løsning med et pastoralt team. Det var nok ikke den løsningen de hadde sett for seg, selv om teamet ser ut til å fungere godt. Utfordringene med å rekruttere til åndelig lederskap finnes altså også her.

Endre Sagedal satte også ord på at det blåser «kaldere vinder» på Sørlandet når det gjelder forholdet til kristen tro. For en del som ikke kaller seg kristne, er det flaut å bo i bibelbeltet. De vil ut i det de opplever som åpnere landskap.

Samtidig blomstrer det diakonale arbeidet i området. Frikirken har satset på et konsept hvor de henter mat som butikkene ikke lenger kan selge og gir dette til trengende. Blå Kors har opplevd en voldsom vekst de senere årene.

Selv om det fortsatt finnes mange sterke kristne etablerte sammenhenger, må man også på Sørlandet i større grad enn før basere seg på å bygge troverdighet nedenfra.

En av de mange som gjør en stor innsats i det daglige er sogneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal i Høvåg i Lillesand kommune. Hun er opptatt av at folk skal få møte solid forkynnelse, og et kristent fellesskap som holder i både høytid og hverdag. Den nyslåtte kirkemøtedelegaten mener Den norske kirke fortsatt er verdt å kjempe for.

På Ansgarskolen fortalte rektor Ingunn Folkestad Breistein om hvordan «alle» på Sørlandet har et forhold til kristen tro, enten det er positivt eller negativt. Både som kirkehistorisk fagperson og som aktiv i Misjonskirken Norge kunne Breistein fortelle om endringer i både samarbeidsmønstre og konfliktlinjer. Hun etterlyste en tydeligere samling om Kristus, om korset og frelsen, og om Ordet.

I intervjuet som finnes den nyeste episoden av podkasten Tore og Tarjei formidler hun også håp til dem som måtte være bekymret over utviklingen, både på Sørlandet og i andre landsdeler:

– Gud er alle tiders Gud. Han har det ikke vanskeligere i dag enn tidligere. Det er vi kristne som har en begrenset forståelse av verden. Vi må kanskje øve oss i å se med Guds blikk på verden, se hans kjærlighet for alle mennesker, sier hun.

Kathrine Tallaksen Skjerdal bruker i reportasjen i dagens avis ordene «sterk» og «lavmælt» sammen. Det ligger en viktig nøkkel i å sette sin lit til Gud, ikke til det som kan synes storslått og prangende for det blotte øye. Mer enn noe annet er det en god lærdom å ta med seg fra et besøk på Sørlandet.