Russerne kommer, eller kanskje ikke
Dagens artikler om bønneoffensiven mot en angivelig planlagt russisk invasjon av Norge i september eller oktober i år, skaper oppmerksomhet. Naturlig nok.
For denne typen forutsigelser om krig om ulykke er ikke hverdagskost. Likevel sirkulerer nå slike profetier og bønnebrev i ulike kristne miljøer her i landet. Ved hjelp av nettet spres denne typen forutsigelser langt raskere enn før.
Og på vårparten tok sentrale bønneledere turen helt opp til Grense Jakobselv i Finnmark. Der ble det bedt «for Norges grenser» i Kong Oscar IIs kapell som ligger kloss inntil grensen mot Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss først gjøre det helt klart at vi ikke er blant dem som gjør narr av profetiske budskap.
Profetier og guddommelige forutsigelser har en fremtredende plass i Bibelen. De messianske profetiene er selvfølgelig de viktigste og mest kjente. Drevet av Den Hellige Ånd talte ulike profeter om den frelsen som Gud hadde beredt for menneskeheten.
«Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste», profeterte Jesaja flere hundre år før Kristus kom til verden i en stall i Bethlehem. Det er bare et av mange eksempler på detaljerte gammeltestamentlige profetier om Jesus.
Men også fra Det nye testamentet kjenner vi til dette fenomenet. Også forutsigelser av konkrete hendelser i fremtiden.
I Apostlenes Gjerningers ellevte kapittel står det om en profet ved navn Agabos. Han «sto fram og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle ramme hele verden». Apostlenes Gjerninger konkluderer med at «det var den som kom under keiser Claudius».
Samtidig er det grunn til å mane til stor grad av nøkternhet og varsomhet i omgangen med profetier. For den som hevder å bære frem en forutsigelse på vegne av Gud, tar på seg et meget stort ansvar.
Dels gjelder det alle de menneskene man risikerer å villede. De troskrisene som kan komme i kjølvannet av profetier som ikke gikk i oppfyllelse. Og den vanryen man bringer det kristne budskapet i, når det viser seg at det ikke var på Herrens vegne man talte, men på sine egne.
Risikoen for å ende opp som en slags kristenhetens Nostradamus er stor. For dessverre finnes det nok av eksempler på feilslåtte profetier. Også her i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det offentlig mest kjente tilfellet er vel pastoren som fikk sendetid i NRK for å profetere om et forestående terrorangrep under de olympiske sommerleker i Athen i 2004. Heldigvis slo ikke den profetien til.
Det er heller ikke første gang det profeteres om en russisk invasjon av Norge. Også tidligere har det blitt tidfestet når en slik krig skulle bryte ut. Og til og med hvor stor del av landet som skulle bli okkupert av vår mektige nabo i øst.
Nå profeteres det altså igjen at russerne kommer. Vi, for vår del, er ikke så sikre på det.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
