Rosenius og Trump

Etter min forståelse representerer disse amerikanske profetiene en livsfarlig og svermerisk åndelighet

Det stoet underlig innlegg i Dagen 16.juni. Det var skrevet av kristne brødre med en luthersk tilhørighet. Overskriften var «Donald Trump og hans kritikere».

Stykket inneholdt en reaksjon mot bruk av stygge skjellsord om og mot den amerikanske presidenten. En slik reaksjon mener jeg enhver kristen bør støtte.

Leserinnlegget fortsatte med en sterk støtte til Donald Trump og det ble advart mot onde, destruktive krefter i USA. Det var tydelig at det bl.a. ble tenkt på Trumps politiske motstandere.

Et sterkt argument for å støtte Trump var sitater fra den gode svenske bibellærer og sjelesørger Carl Olof Rosenius (1816-68). Rosenius talte om lydighet mot øvrigheten ut fra Paulus sitt brev til menigheten i Rom, kap. 13, v1f.

Han sa at det ikke bare er ordningen med øvrighet som er gudvillet, men også den personen/de personene som er «øvrighetspersoner», de er innsatt av Gud.

Den «klassiske» forståelsen av dette avsnittet har da vært at kristne skal være lovlydige borgere også om øvrigheten ikke representerer kristen tro. Vi skal betale skatt og følge landets lover.

Også den «ikke-kristne» øvrighet representerer Gud og hans ordning. Vi skal ha respekt for og be for våre myndigheter. Lydigheten mot øvrigheten har samtidig ei grense slik de første kristne opplevde det i Ap.Gj. kap. 4 v 19.

Når de fikk befaling av øvrigheten om ikke å forkynne Jesu navn, var svaret: Vi må lyde Gud mer enn mennesker! Slik er det også i dag om øvrigheten ber oss å handle direkte i strid med Guds bud og fremmer «den onde gjerning».

Dette er aktuelt i vårt land, f.eks. i utøvelse av vår yrkesgjerning. Og dette var i høyeste grad aktuelt under 2. verdenskrig.

Det «underlige» i nevnte stykke var at henvisningen til Rosenius og Rom. 13 ble et hovedargument for å støtte Trumps politikk i USA i dag! Det kan ligge nær å spørre om ikke Rom. 13 også er gyldig om det er en annen politisk farge på presidenten (eller på våre øvrigheter)?

Og menes det at det er i strid med Rom. 13 å fremme kvalifisert kritikk av en president, hans ulike politiske valg, hans uttalelser eller hans behandling av meningsmotstandere?

For skribentene blir sannheten om at det er Gud som har innsatt Trump, bekreftet ved at han har utnevnt konservative høyesterettsdommere og at han har godkjent Jerusalem som Israels hovedstad. Det nevnes også som et gode at Trump har holdt frem Bibelen fremfor ei kirke!

Vi skal være takknemlig for dommere som representerer en mere restriktiv abortpolitikk og for at Jerusalem anerkjennes som Israels rette hovedstad.

For dette fortjener presidenten ære! Men det å bruke Roseniussitater og Rom 13 til en generell sterk støtte til Trump tenker jeg må være en total kortslutning!

Endre Stene og Arne Helge Teigen har i innlegg/artikler i senere tid pekt på de sterke «profetiene» til støtte for Trump i deler av den amerikanske kristenhet.

Det er Gud som både har salvet og innsatt Trump til tjeneste i denne tid, ifølge disse profetiene. Mennesker står da Gud imot om de er kritiske til Trump sin utøvelse av presidentskapet.

Etter min forståelse representerer disse amerikanske profetiene en livsfarlig og svermerisk åndelighet. Men det ble ikke stort bedre med Roseniussitater og Rom.13 som støtte for Trump!