President Donald Trump poserer med ein bibel utanfor St. John´s Church i Washington D. C.

Lydighet mot Trump og Hitler?

Kan det tenkes at noen bør revurdere sin bibelhermeneutikk og samtidig våkne opp til politiske og moralske realiteter?

Ved et «tilfelle» kom Dagen til å publisere to leserinnlegg ved siden av hverandre i gårsdagens avis, 16/6.

Det ene var fra Olav H Kydland, Eivind Gjerde m. fl. og handlet om det bibelske grunnlaget for å betrakte myndighetene som innsatt av Gud etter hans vilje.

Hovedfokuset var på president Trump hvor hans innsats for jødene og innsetting av konservative dommere ble hyllet som eksempler på at Trump, i motsetning til Obama og aktuelle bevegelser, var Guds mann i vår tid.

Det indikeres også tvil om Trump er så umoralsk som vi har fått inntrykk av. Siden han altså er Guds mann, er det umoralsk å kalle ham for eksempel «en rasistisk bølle» som «pøbelen» gjør, ifølge leserbrevet. Som også oppfordrer til bønn for og støtte til Trump.

I spalten ved siden av, etterlyste Torbjørn Greipsland sporene av den religiøse dyrkingen av Adolf Hitler. Han viste til at Hitler av noen ble hyllet som Messias for tyskerne.

Greipsland fortalte også at Hitlers medarbeider og Quislings venn Alfred Rosenberg, formulerte som et mål å erstatte korset på kirkene med hakekorset.

Hitlers behandling av jødene er velkjent. Så hvis man skal ta Kydland, Gjerde m.fl. på alvor, er altså Gud i strid med seg selv på sitt forhold til jødene.

Også under Hitler burde kristne ifølge deres argument, bøye seg for ham som innsatt av Gud til å lede folket. Hitler fikk som Trump fart på økonomien i landet, han gjorde også landet «great» igjen i innbyggernes øyne. En stund.

Kan det tenkes at noen bør revurdere sin bibelhermeneutikk og samtidig våkne opp til politiske og moralske realiteter?