Lovsanger i natten

Over natten, ut av intet, ble den troende mannen Job også en troende og plaget mann.

Lovsanger om dagen hører vi ofte. Vi synger dem hver søndag i kirken. Det er ikke så rart. Lovsangen kommer oftest fra et glad og takknemlig hjerte. Og det er vi oftest når ting går oss vel. Men hvor er Gud min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten? Slik talte Elihu. Her er bakgrunnen: Job var en særdeles rik mann. Det må man kalle en mann som har sju sønner og tre døtre, sju tusen sauer og tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper og forståelig nok: en mengde tjenere. Skriften sier om Job: Han var mektigere enn alle Østens barn.

Over natten, ut av intet, ble den troende mannen Job også en troende og plaget mann. Han mistet alt. Hvorfor forteller Skriften oss som leser i dag. Men den samtalen i himmelen fikk Job aldri vite om så lenge han levde. Slik er det. Det finnes årsaker som er kjent av Gud men som fremstår som mysterier for oss. Hele sin rikdom mistet Job. Alle barna hans døde. På en og samme dag. I en rekke av personlige tragedier hadde han bare sin kone igjen. Hun mente han kunne bare si Gud farvel og dø. Vi føler ikke trang til å klandre henne.

En tid senere ble Job selv slått med smertefulle byller. Fra fotsålen til issen. Heller ikke nå fikk han noen forklaring. Det finnes ingen mann dette ordtaket kunne passe bedre på enn Job: En ulykke kommer sjelden alene.

Det som var det verste av alt, var at Job ikke forstod hvorfor. Han ropte ut til Gud sin smerte: Fordøm meg ikke! La meg vite hvorfor du strider mot meg (10). Men han fikk ingen forklaring. Gud var taus. I lang tid.

Job hadde den feilaktige forståelsen at den rettferdige har ingen plager. Slikt skjer nemlig ikke med den mann som Gud har behag i, mente Job. Og en slik mann var han selv. Mente han. Og Gud gir Job rett. I det siste.

Job hadde heldigvis noen nærværende venner. De delte hans teologi. Men det sa de ikke først. De var gode trøstere og gjorde det vi alle bør gjøre for dem som sørger og lider. Være til stede for hverandre først og fremst med et ekte, lyttende øre. Skriften sier: De var hos ham i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at hans pine var meget stor. Slik er det noen ganger.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Det skulle vise seg etter hvert at de mente Job i bunn og grunn var skyld i det som hadde skjedd. Det ble en tung belastning for Job å høre at årsaken til at dette var skjedd, var at Job hadde syndet mot Gud og ble straffet for sine ugjerninger. Slik tenkte de. Og det sa de. Slik er det mange som også tenker i dag.

Så hvordan kunne dette skje? Hvorfor? Jobs teologi gikk ikke opp. Og han vurderte om det faktisk var slik at det ikke spiller noen rolle; om man er gudfryktig eller ugudelig, Gud gjør jo ende på dem begge! Selv etter at Job hadde mistet alt, unntatt sitt eget liv - gav Gud ham senere dette vitnesbyrdet: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Ennå er han like uklanderlig. Skriften sier: Under alt dette syndet ikke Job, han lastet ikke Gud for alt det som hendte ham. (1)

Job lot sin smerte flyte frem og han sørget åpenlyst. Han mistet lysten på livet og ville selv dø. Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klager strømmer frem som vannet. Han sa: Jeg har ikke fred, ikke ro. Jeg har ikke hvile, det kommer alltid ny uro.

Samtidig var Gud den samme for Job også i hans forferdelige smerte. Det står: Da reiste Job seg og flerret ytterkappen sin. Han klipte håret av hodet sitt og kastet seg ned mot jorden og tilba og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vandre tilbake. Herren gav, Herren tok Herren navn være lovet. På høylys dag var det beksvart i Jobs liv. Likevel: det var lovsang i natten! Og Gud var den som gav den.

Om det ikke vil være like tragisk som i Jobs tilværelse, vil du oppleve plager. Før eller senere. Vanskelige ting. Som knapt nok er til å bære. Kanskje det er slik nå? Svarene finnes nok i himmelen. Men de kommer ikke til deg. Ting som det er umulig å gjenopprette. Hva da?

Noen går under. Men du skal gå over. Han tåler dine spørsmål, din smerte og din klage: Hvor er Gud, min skaper? Velsignet er de som har gode hjelpere og trøstere som er nær. Med et ekte og lyttende øre. Men vi behøver mer! Jeg behøver mer! Jeg behøver tro for i dag og bærekraftig håp for morgendagen.

La meg avslutte historien om Job: Bibelen forteller at Gud etter en lang stund med taushet begynte å spørre Job.. Job fikk rett. Det var ingen urettferdighet hos ham som var direkte årsak til hans lidelser. Men hvorfor det hadde skjedd, fikk han fortsatt ikke svar på. Hans venner ble irettesatt av Herren, og Herren bad ham gå i forbønn for dem. Da Job gjorde det, står det at Herren gjorde ende på Jobs ulykke. Og Herren økte alt det Job hadde eid til det dobbelte.

Gud skylder oss ingenting. Ingen av oss kan kreve noe fra hans hånd. Når vi krever svar, er Guds svar: Hvem gav meg noe først, så jeg skulle gi ham vederlag? (41,2)

Om Gud ikke gir deg svar nå som ikke vil endre på realitetene, - kan han gi deg noe bedre: For Gud er ikke bare en Gud i høyden. Han er også Gud i dalen. Om du kan tro det, skal han fylle din munn med lovsang, ikke bare om dagen, men også gi deg lovsanger i natten. Ja, Han kan legge i din munn en ny sang. Den lovsangen er ene og alene basert på full tillit til Den allmektige og på hans kjærlighet til oss i Jesus Kristus. På tillit til at vi alltid er Herrens hender. I alt som med meg skjer. I Liv og i død.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Jesus sier med kjærlig stemme: Selges ikke ti spurver for en skilling, og ikke en av dem er glemt av Gud. Frykt ikke. Dere er langt mer verd! Måtte Gud gi deg ikke bare lovsang om natten! Måtte Han gi deg lovsanger om dagen! Lovsang som ser frem mot den store fremtidsdagen. For tro meg: Det kommer en dag - en dag som du ikke er i stand til å forestille deg. Den har Gud gjort ferdig for den som elsker Ham. Da alle ting skal få sitt svar. Men enda mye viktigere: Den dagen skal Gud tørke bort hver tåre og gjøre alle ting ny.

Da skal vi synge lovsangen på høylys dag. Hva baserer du det på, spør du kanskje? Alt er grunnet i Jesus Kristus. Denne Jesus sang også lovsang i natten i Getsemane da han ble forrådt. Like til sin meningsfulle død på Golgata utbrøt Han med smerte: Far, hvorfor har du forlatt meg? Men Han sa også tillitsfullt: I dine hender overgir jeg min ånd. Jesus beseiret mørke og grav med sin legemlige oppstandelse fra de døde - slik Han forut hadde sagt. Han gav seg selv i døden for dine og mine synders skyld og slik åpnet veien til Gud for oss. Men Han overvant døden og mørket gjennom sin oppstandelse. Profetisk, full av håp og fremtidstro - var det om denne Jesus Kristus - Job talte om da han bekjente i sin smerte: Men jeg vet at min gjenløser lever og som den siste skal han stå frem på støvet.

Det er din skaper og frelser og Jesu seierrike død og oppstandelse som gir oss grunn til å synge lovsang om dagen. Søk Ham! Han skal også gi deg lovsanger om natten.

De klager over all undertrykkelsen, de skriker om hjelp mot de mektiges arm. Men ingen sier: Hvor er Gud min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten?

Job.35,10

Les de 100 siste andaktene her