SLAVERI: Det er langt fra tilfeldig at nettopp kristne spilte en så avgjørende rolle for å stanse slaveholdet i USA og Det britiske imperiet. Det som holdt igjen var et godt stykke på vei sekulære, ikke-teologiske, økonomiske og fornuftsbaserte argumenter, skriver Bjørn Are Davidsen. Bildet er fra filmen «Amistad».

Let my people go

Den viktigste inspirasjonskilden for svarte i USA til å holde ut og kjempe for sine rettigheter.

Det er ikke vanskelig å finne myter om kristne og kirkehistorien. Sist ute er Per Sandberg som hevder at Bibelen kan brukes for å legitimere vold og at det er på tross av kristendommen at vi ikke lenger aksepterer slaveri.

Spørsmålet er imidlertid ikke om en tekst kan brukes til dette, men hvor lett det er. For det er ikke vilkårlig at de første kristne var pasifister. Selv for Sandberg er nok ikke voldsbruk den umiddelbare tolkningen når Jesus priser fredsstifterne og refser sine nærmeste for å ty til sverd. Korstogene hadde mange årsaker, men ikke at ungdom leste Bibelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som jeg skriver i «Da jorden ble flat», handler jødenes hovedfortelling om frigjøring fra slaveriet i Egypt. Motivet er så viktig at Jesus innleder sitt virke med Jesaja 61: «Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren».

Tilhørerne forstod at dette handlet om jubelåret i tredje Mosebok 25, 8ff. Hvert femtiende år skulle man gi frihet til alle som bodde i Israel, inkludert slaver. At alle hebraiske slaver skulle frigis hvert syvende år understreker at slaveri verken ble sett som godt eller grunnleggende.

Nå er det mulig å finne vers i GT som regulerer slavehold i Israel, eller i NT som formaner slaver til ikke å gjøre opprør. Men finnes ingen befaling om å gå ut i verden og gjøre alle folkeslag til slaver. Den sentrale visjonen er ikke å undertrykke andre, men at det ikke er forskjell på slave eller fri. Effekten var umiddelbar. De fleste kristne i Efesos var slaver. I Lille-Asia generelt avviste kristne slaveri som synd og altså brudd med naturretten og kristen tro. De tilbød åpent rømte slaver asyl. Det ble et stort ideal å frigi slaver. En av de første pavene var selv slave.

Resultatet var en gradvis underminering av slaveriet. Dette var så tydelig knyttet til Kirken at i Norge kommer ordet for frelse fra at en frigitt trell fikk fjernet halslenken og ble kalt frihals. Men siden kirken ble en del av maktapparatet, kom kompromissene med samfunnsordninger og «sunn fornuft». Og det var lite motstandskraft da slaveriet kom for fullt igjen i den kristne del av verden med den transatlantiske slavehandelen.

Men dette skyldtes ikke at noen på 1500-tallet ble inspirert av Bibelen. Grunnen var i stedet Sandbergs idealer - fornuften og empatien, hånd i hånd med næringslivets interesser. Høymiddelalderens rasjonelle tradisjon gjorde at man hadde forholdt seg stadig mer positivt til den største tenkeren av dem alle, Aristoteles. Og ifølge ham tilsa fornuften forskjell på mennesker. Naturen viste oss at noen var født til å være herskere, andre til å være slaver.

Dette gikk likevel ikke helt hjem, før erobringen av Sør- og Mellom-Amerika skapte behov for gruvearbeidere. Lokale indianere strøk fort med. Dels i empatiens navn, og enda mer i grådighetens, så man seg om etter mer hardføre slaver. Løsningen var afrikanere.

Etterhvert kom stadig sterkere protester fra munker og paven og ikke minst predikanter som Wesley og politikere som Wilberforce. Mens opplysningsfilosofen David Hume argumenterte sterkt for slavehold som viktig, permanent og moralsk. I Sørstatene viste professor Thomas Dew på økonomisk og filosofisk grunnlag at slaveriet var det beste også for slavene og fikk støtte fra jurister som John Calhoun. Også sørstatsprester fulgte opp. I 1836 ga James Smylie ut den første av en liten serie bøker som de neste tiårene hevdet at slaveri var et gode støttet i Bibelen. Kanadiske, skotske, engelske og franske teologer var ikke imponerte.

Argumentene hadde ingen spesiell støtte utover Sørstatene, selv om de fant noe støtte i det amerikanske skillet mellom religion og politikk. Hadde først staten vedtatt noe, var det ikke de religiøses oppgave å bekjempe det. En politisk holdning som Per Sandberg ikke ville føle seg helt fremmed for. Det er langt fra tilfeldig at nettopp kristne spilte en så avgjørende rolle for å stanse slaveholdet i USA og Det britiske imperiet. Det som holdt igjen var et godt stykke på vei sekulære, ikke-teologiske, økonomiske og fornuftsbaserte argumenter. Mens den viktigste inspirasjonskilden for svarte i USA til å holde ut og kjempe for sine rettigheter, var Bibelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Takket være ytringsfriheten
Les også
Børud som folkepedagog
Les også
Folkekirken inkarnert
Les også
Kvinner på rett plass
Les også
Godhet som superkraft