Børud som folkepedagog
Først en tilståelse. Jeg begynte å høre på julemusikk alt for noen uker siden. Men helst i bilen eller med ørepropper på kontoret, for å ikke være til sjenanse for mine medmennesker som er allergisk mot slik musikk utenom adventstiden.
I studietiden ble jeg svært fascinert av inkarnasjonen, at Gud ble menneske, og dette fantastisk vakre blir tydelig uttrykt når vi feirer jul.
Derfor har jeg allerede hørt mange ganger gjennom Sissels Kyrkjebøs legendariske «Glade jul» fra 1987 - tidenes mestselgende album her i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Snart skal jeg hente frem Garness’ «Barnet i krybben» fra 2009, og Frode Ljones’ «Julestemning» fra i fjor.
Les også: Med svigermor på juleturné
Men i mellomtiden har jeg lyttet en del til en annen gammel slager, nemlig «Jul med Børud-gjengen» fra 1989. Det bringer frem gode barndomsminner, og er samtidig et interessant tidsbilde når det gjelder julefeiringens utvikling her i landet. Hør Børud-Gjengen på Spotify
LES OGSÅ: Med svigermor på turné
Julen er høytid for norsk folkereligiøsitet. Og den er et interessant skue i alt sitt mangfold. Fortsatt holder vi oss med en rikdom av julesanger med vakkert og klart evangelisk innhold. Dermed blir den kristne julefeiringen stadig satt i sitt rette perspektiv.
Men de fleste av oss har antakelig også opplevd den litt rare følelsen når man sitter på julekonsert og hører ellers kirkefremmede mennesker synge sanger med et innhold de ellers aldri ville tatt i sin munn. Det er liksom amnesti for slikt når det er jul. Da kan man synge om syndeforderv og behovet for tilgivelse uten videre forpliktelser.
Den kristne julefeiringen har fortsatt et solid fotfeste i den norske befolkningen. Samtidig er kunnskapen om evangeliet på tilbaketog. I utgangspunktet gir derfor julesangene god anledning til folkeopplysning.
Men i dag ser vi at også disse blir presentert i et slikt utvalg at anstøtet blir dempet. For eksempel kan det være beleilig å droppe tredje vers av «Jeg synger julekvad», for å slippe å synge at «vi alle var fordervet».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og man dropper gjerne det siste kjente verset av «Det lyser i stille grender», så trenger vi ikke å synge om «barnet, Guds Son, vår sonar, som døden for evig batt».
LES OGSÅ: Når blir en sang en salme?
I motsatt ende av denne skalaen er det altså at jeg i løpet av de siste ukene har funnet glede i å høre på «Jul med Børud-gjengen».
Arnold Børud har øvd betydelig innflytelse på en hel generasjon kristne barns gudsbilde her i landet. I 1989 leverte familien et rosverdig album med noe så sjeldent som et helt knippe nyskrevne julesanger.
Tekstene har et tydelig evangelisk budskap, og også en fascinerende folkepedagogisk brodd. For eksempel i sangen «Julegaven»: Hvis du vil feire dagen for hans fødsel, så ikke glem at han er voksen nå. Han er ikke lenger i en krybbe. Og dette vil han at du skal forstå. Han gav sitt liv for deg, tok syndens straff på seg. Og fortsatt er han julegaven i fra Gud til deg.
I den samme sangen konkluderer Børud-familien med at «Julen får først mening når du møter Frelseren.» Vi hører at «allerede da han lå i krybben var Guds plan og vilje meget klar». Det er altså ikke nok å bare konsolidere juletradisjonenes stilling, det gjelder å sette julens skjønnhet i sitt rette perspektiv. Og den jobben tok åpenbart Arnold Børud og resten av familien på alvor.
Platen bærer ellers preg av den samme livsgleden som har vært et av Børud-gjengens fremste kjennetegn. Men gleden er ikke uten alvor, og flere ganger blir julen satt i klar forbindelse med påsken, slik at juleromantikken ikke blir stående alene.
LES OGSÅ: Samles til salmer i kirkebenkene
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og juleteologien er presist uttrykt i sangen «Han kom til vår jord»: «Gjennom ham er himmelriket kommet nær». Bare i denne setningen kan både tanken og følelsene finne rikelig med boltreplass.
Men om det var vanskelig å korrigere Kari og Ola Nordmanns julevaner og interesse for julens evangeliske budskap i 1989, tror jeg ikke det er lettere i dag. Og i løpet av de 25 årene som har gått, er antakelig forventningene senket.
I dag vil nok mange glede seg over at nordmenn i det hele tatt synger kristne julesanger, selv om interessen og forståelsen for hva de faktisk formidler er høyst variabel.
Men så lenge evangeliet blir forkynt, kan vi i det minste glede oss over det.
