Høysesong for godhet

Det sies at Gud har tre veier til menneskets hjerte: Sannhet, skjønnhet og godhet. Alle tre veiene finnes i julebudskapet.

Hadde jeg vært sjef for å pynte julegatene i en norsk by, ville jeg ha brukt positive ord: Glede og fred. Nåde og sannhet. Kjærlighet og barmhjertighet. Godhet og vennlighet. Trofasthet og omsorg. For å nevne noen av parolene som skulle prege førjulstiden.

Vi trenger å få fram et mer oppløftende vokabular. Ikke minst fordi vi daglig hører om krig, mord, tortur, terror, frykt, vold, overgrep, maktmisbruk, ødeleggelse. Dette gjenspeiler en verden preget av hardhet, råskap og hensynsløshet. Det gjør noe med oss alle, derfor er det så viktig å hente fram gode og byggende ord og uttrykk.

De nærmeste ukene danner høysesong for godhet, vennlighet og gavmildhet. Da tenker vi på hverandre som aldri ellers i året. Også uteliggere, rusmisbrukere og fanger opplever en spesiell godhet, som når sitt klimaks på selve julaften.

Jul er en høytid med mange sterke tradisjoner. Da samles slekt og venner som kanskje ikke ser hverandre så ofte. Alle vil hjem for å oppleve nærhet, trygghet og mye lys og innevarme. Vår godhet og gavmildhet er en blek avspeiling av Guds kjærlighet, som danner grunnlaget for en kristen julefeiring.

Guds egen sønn var villig til å bli fattig for vår skyld, for at vi ved hans fattigdom skulle få del i en annen rikdom enn det vi opplever til daglig i denne verden. Vi skulle bli rike på fred og glede, på trygghet og framtidshåp.

Her ligger også den store utfordringen. Mens Jesus valgte å bli fattig for vår skyld, feirer vi hans komme med en stadig større kjøpefest. Den starter allerede tidlig i november, og målet er økt omsetning for hvert år!

Her lar vi oss alle rive med, mer eller mindre. Selvsagt er det en god tradisjon å gi hverandre gaver til jul, men alt med måte.

Vi som hadde vår barndom under og like etter den andre verdenskrig, har ikke glemt de myke pakkene med undertøy, sokker og strømper, alt laget på kjøkkenet hjemme. Farmor var ekspert på strikke, mens mor sydde av stoffer hun bestilte fra Tingvold Uldvarefabrikk på Nordmøre. Lite spennende, men svært nødvendig. Og vi guttene laget julegaver til hverandre i vedskjulet. Min spesialitet var snøploger til sparkstøttinger, satt sammen av tre-fire plankebiter.

Tidene har forandret seg, og vi med dem. Likevel er det nødvendig å bremse ned kjøpepresset og forvalte pengene på en bedre måte. Til glede for dem som ingen gaver får.

Folk flest blir gavmilde, snille og vennlige i julehøytiden. Det fikk jeg erfare som en ganske fersk bilfører i hovedstaden. De første ukene gjorde jeg en del feil og ble tutet på fra alle kanter. Det hendte til og med at noen ropte: «Kom deg unna, din amatør!»

Julaften lavet snøen ned, og akkurat da kirkeklokkene ringte inn høytiden, ble jeg stående bom fast i en snøfonn. Straks stoppet det flere biler, og pent antrukne herrer i lakksko kom smilende ut og spurte: «Trenger du hjelp?»

Karene samlet seg bak bilene, gikk nærmest ned i knestående og hentet fram skjulte krefter. I neste øyeblikk var bilen ute av snøfonna. Jeg takket og bukket i ydmyk begeistring og ønsket mine velgjørere en gledelig jul. «Takk i like måte», svarte alle og børstet snø av vinterfrakken.

Tenk om det hadde vært sånn hele året? En stund forsøkte jeg å håpe på at noe hadde skjedd i folkedypet. Men dessverre, noen dager senere var alt som før.

For å få et klart bilde av hva vennlighet og godhet er, må vi se på Jesus. Tollere og syndere holdt seg nær til ham, leser vi. Hans imøtekommenhet virket som en magnet på dem.

I en kald og hard verden er vennlighet og godhet sterkt etterlengtet. Mennesker fryser i egoismens kulde. Her er vi kallet til å vise vennlighet og spre godhetens varme. Tenk om folk kunne si om alle kristne: «De er så vennlige.» Da ville kirker og bedehus fylles oftere!

Men vår Gud og Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart.

Titus 3, 4

Les de 100 siste andaktene her