«Biskop Gunnar Stålsett er blitt utnevnt til «moralsk kompass» for land og folk fordi han «ansatte» en innvandrer som var uten arbeidstillatelse», skriver artikkelforfatteren.

Kompass med misvisning

Vi trenger ikke Stålsett som moralsk kompass – det blir for stor misvisning. Kompasset må peke mot de farligste «røvere» i vårt samfunn.

Biskop Gunnar Stålsett er blitt utnevnt til «moralsk kompass» for land og folk fordi han «ansatte» en innvandrer som var uten arbeidstillatelse. Og Arne Viste fikk Petter Dass-prisen av Vårt Land for samme form for ulovlig ansettelse. Nå fulgte ikke Stortinget dette «kompasset».

Men denne handlemåte fremstilles nå som den egentlig kristelige. Man viser også til beretningen om «den barmhjertige samaritan» som en viktig veiledning for lovgiverne om å være en «neste».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fortellingen i Luk 10, 25–37 har en rekke aktører. Mannen som ble overfalt. Presten og levitten som gikk forbi stakkaren uten å gjøre noe. Og samaritaneren som reddet ham fra å omkomme. Men hva med de som sto bak overfallet, røverne. Når man overfører denne eksempelfortelling til i dag, blir Stortinget og fremfor alt Frp og Høyre sett på som presten og levitten, mens samaritaneren er Stålsett/Viste.

Men hvem er røverne? Ja, det kan vel være så mangt, men det er nærliggende å tro at disse tenker på de dårlige regimer i verden som folk reiser fra for å komme til Europa. Men dette globalistiske perspektivet blir til sist en flukt fra den påtrengende virkelighet i vår nærkontekst, for «røverne» er på ferde i vårt eget samfunn.

Den overfalte mannen i beretningen om den gode samaritan er et eksempel på alle mennesker som påføres nød og lidelse, ja, som dør fordi de ikke blir reddet. For noen av dem er heller ikke «hospitalet» noen redning, snarere tvert imot. Stadig blir mennesker overfalt og skadet av forskjellig slags «røvere».

Men de som i dag hyller Stålsett og Viste foretar en bestemt innsnevrende konkretisering av kristen nestekjærlighet som gis prioritet fremfor andre som er langt viktigere. Ufødt menneskeliv har ingen beskyttelse mot å bli drept, om den gravide kvinne ønsker det. Hvem er det ufødte livets neste?

Barn og unge blir i dag gjennom det offentlige skolevesen utsatt for en kjønnspedagogisk opplæring som vil kunne føre dem ut i store identitetsvansker. Hvor er barnas og de unges neste? Spørsmål om rett til liv og beskyttelse mot perversjon av naturlige kjønnsrelasjoner, er langt viktigere enn retten til arbeid for en liten gruppe. Mange ønsker arbeid, men får det ikke av forskjellige grunner, men slike faller utenfor horisonten for de politisk-etiske globalister.

Vi trenger ikke Stålsett som moralsk kompass – det blir for stor misvisning. Kompasset må peke mot de farligste «røvere» i vårt samfunn. Rett til liv for de ufødte og frihet fra naturstridige manipulering av barn og unge er viktigere enn retten til arbeid for en liten gruppe mennesker.

Les også
Gunnar Stålsett: – Tragisk av KrF
Les også
KrF stemte mot økt jobbrett for ureturnerbare