– Jeg kjente hvordan Gud satte meg fri fra røyken, rusen og alt

Hanne Sørmo kom til Evangeliesenteret som beboer i 2002. I 2010 begynte hun som rektor ved bibelskolen.

– Hadde noen sagt det til meg den gang, så ville jeg ikke trodd dem. Det hender at jeg må stikke fingeren i jorda og si: «Er det sant? Rektor på en bibelskole?»

Sørmo har erfart kraften i Guds Ord og er et synlig bevis på Evangeliesenteret sitt motto: «Ennå er det håp». Bibelskolen på Varna, der hun selv var elev, beskriver hun som livsforvandlende. Selv gikk hun fra å være ødelagt, nervøs og full av menneskefrykt til å bli «hel ved».

– Jeg kjente hvordan Gud satte meg fri fra røyken, rusen og alt. Og jeg kunne merke hvordan den nye skapningen reiste seg som en kjempe inni livet mitt, forteller hun.

Nysgjerrighet

Jeg treffer henne på sommerstevnet på Østerbo. Sørmo har stått på talerstolen og har sitert det ene bibelordet etter det andre, om å vandre i Guds kjærlighet, og om å leve nær Jesus. Ingen kan se på henne at hun har en fortid som rusmisbruker, og ingen mistenker henne for det heller når hun presenteres som rektor for bibelskolen.

Drevet av nysgjerrighet begynte Sørmo å eksperimentere med rus da hun var 18 år gammel.

– Det begynte uskyldig, men utviklet seg til å bli et rusmisbruk jeg ikke hadde kontroll over. I en alder av 29 var jeg langt nede, forteller hun.

Tok affære

Det var moren som tok affære. Hun tok med seg datteren til sosialkontoret i Ålesund og sa at «nå må dere hjelpe dattera mi, for hun har et rusproblem». Der fikk hun valget mellom Veksthuset i Molde og Evangeliesenteret.

– Mamma mente det siste ville være bra for meg, siden jeg var så åndelig interessert. Men sannheten var at jeg var veldig interessert i det alternative.

Ved Evangeliesenteret sa folk til henne at hun måtte bli frelst, født på ny og bli en ny skapning. «Gud har en plan for deg», sa de.

– Hva var din reaksjon på det?

– Hvorfor ikke? tenkte jeg. Jeg hadde et havarert liv og hadde prøvd så mye annet, så hvorfor skulle jeg ikke gi Jesus en sjanse?

«Hvis du finnes, så vil jeg gjerne oppleve det alle forteller meg, at du kan flytte inn i hjertet mitt», ba hun.

Et skikkelig bra tilbud

Forkynnelsen om syndenes forlatelse, om å få begynne på nytt og bli en ny skapning fremsto som et skikkelig bra tilbud, forteller hun.

Etter litt startvansker begynte hun på Evangeliesenterets bibelskole.

– Det kom til et punkt der jeg gav opp og fikk et møte med Jesus. Da fikk jeg nåde av Gud til å overgi meg helt.

Etter to år på bibelskolen var hun et forvandlet menneske. Inni og utenpå.

– Det står i Bibelen at Guds Ord er levende og virkekraftig og skaper hva det nevner. Å sitte under forkynnelse i to år forandret livet mitt, forteller hun.

På rehabilitering

De fleste som går på bibelskolen i dag er tidligere rusavhengige som er inne på rehabilitering på Varna Evangeliesenter. Sørmo har sett mange eksempler på at Jesus virker sterkt der.

– En del av de som kommer hit har et havarert liv. Det kan være et veldig bra utgangspunkt for Gud. Min erfaring er at det ikke fins ett håpløst tilfelle. Det kan komme inn mennesker som er ødelagt av rus, og som sliter fysisk og psykisk. Etter to år på bibelskole fremstår de som nye mennesker.

Statistikken for de siste ti årene bekrefter det Sørmo forteller. 80 prosent av de som har fullført to år ved bibelskolen går aldri tilbake til rus.

– Veldig mange går inn i arbeid ved Evangeliesenteret eller i annen kristen virksomhet. Det finnes evangelister, misjonærer og til og med pastorer som har gått på bibelskolen.

Sørmo har liten tro på rehabilitering som bare varer en kort tid.

– Jo lenger du er til behandling, jo lavere er tilbakefallsprosenten. Selv var jeg inne til behandling i tre år. Hadde jeg nøyd meg med ett, tror jeg ikke det ville gått.

Ikke noe valg

– Hvorfor velger beboerne å gå på bibelskole egentlig?

– Fordi de har blitt frelst og har lyst til å lære Jesus bedre å kjenne. For mange er det ikke noe annet alternativ enn å satse alt på Jesus, og da fungerer bibelskolen som et fantastisk tilbud i rehabiliteringen. Etter ett år er det mange som vil fortsette på det andre året, fordi de opplever at det har skjedd så mye i livet. Noen tar til og med det første året om igjen, sier Sørmo, og føyer til at skolen er åpen for alle og at man ikke trenger å være rusmisbruker for å gå der.

Sørmo beskriver elevene som søstre og brødre, som synger og ber til Gud sammen.

– Hva betyr det for dine elever at du har en bakgrunn som rusmisbruker?

– Det gir et veldig håp, for Gud gjør jo ikke forskjell på folk. Helt automatisk blir jeg et forbilde. Elevene synes det er veldig bra at jeg har vært en av dem, og at Gud har reist meg opp til å bli rektor.

Bare Guds rene ord

Sørmo har en hellig overbevisning om at det bare er Guds rene ord og Den hellige ånd som kan forvandle et menneske totalt.

– Psykologer og terapeuter kan hjelpe et stykke på vei, men en berøring av Gud gjør hele forskjellen. Det er bare Han som kan lege, helbrede og gjenopprette fullkomment.

– Hvordan er det å jobbe på et sted der mennesker med ødelagte liv får nytt håp?

– Det er meningsfullt og sterkt. Vi erfarer Gud hver dag, og det gjør meg veldig takknemlig. Noen mener at Gud er fjern, og lengter etter vekkelse. På Evangeliesenteret har vi vekkelse og opplever at Gud er nær.

I Guds kjærlighet

– Du er opptatt av å vandre i Guds kjærlighet. Hva innebærer det?

– Om vi vandrer i kjærlighet gir vi Gud anledning til å virke gjennom oss, og være representanter for Jesus. Med det i bakhodet spør jeg meg selv: Vandret jeg i kjærlighet nå? Hvordan ville Jesus behandlet det mennesket, og hvordan ville han oppført seg i den og den situasjonen? Guds plan er at vi skal ligne mer og mer på Jesus, sier Sørmo.