KRISE: Det har blitt sagt at kriser ikke utvikler mennesker, det avslører dem. Og krisetider vil muligens avsløre hva som bor i noen og enhver av oss, skriver Arne Olav Røe.
Vidar Ruud, NTB Scanpix
Hvem kan gi oss trygghet nå?
Korona-viruset har satt en støkk i oss alle. I slike kriser bør vi oppdage at verken staten eller sparepengene våre kan innta rollen som vår mest fundamentale trygghet i livet.
Mange av oss kristne har vært ivrige med å dele oppmuntrende bibelvers i sosiale medier de siste dagene. Spesielt Salme 91 er en gjenganger. Jeg vil imidlertid trekke inn et avsnitt i Første Timoteusbrev som illustrerer fem av de viktigste tingene vi bør ta med oss inn i usikkerheten vi nå opplever. Et avsnitt som forøvrig passer godt til oss som bor i et av verdens rikeste land:
Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet. (1 Tim 6,17-19)
1) Ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen. Paulus omtaler altså pengene våre som den usikre rikdommen. Det er en uvant tanke for de fleste av oss. I skrivende stund setter vi vår lit til milliardene Erna Solberg bevilger for at økonomien skal holdes i gang. Noe jeg støtter og håper vil berge økonomien vår, så det er sagt. Men det er viktig at vi innser at det er begrensninger på hva regjeringen eller sentralbanksjefen kan gjøre for oss hvis den økonomiske krisen blir langvarig. Statens rolle er jo ikke å skape verdier, men de krever inn skatter og avgifter fra de verdiene vi skaper. Dersom verdiskapingen omtrent stopper opp i månedsvis, kan ikke Oljefondet kompensere for hele tapet.
