Har Ystebø glemt abortsaken?

Bjarte Ystebø er strålende fornøyd med Sylvi Listhaug som ny leder for Frp. Han virket ikke spesielt anfektet over at Listhaug sikret flertall for ytterligere skritt mot sorteringssamfunnet for under ett år siden.

Tirsdag 26. mai var en mørk dag for alle som hadde håpet at Norge fremdeles skulle være et fyrlys for likeverd. Frem til den dagen hadde Norge en lovgivning som prioriterte likeverd for alle og prinsippet om at retten til liv ikke skulle være avhengig av fosterets egenskaper.

Uten utredning av konsekvenser vedtok et knapt stortingsflertall å innføre undersøkelser som har som mål å finne flest mulig foster med trisomier. Vi vet at de aller fleste velger abort når man får en diagnose som Downs syndrom. På Island fødes det knapt foster med diagnosen, og i Danmark har antallet blitt halvert siden innføringen.

Da Frp, Ap og SV fremmet forslag om liberaliseringer i bioteknologiloven i fjor, kalte Listhaugs partikollega, Åshild Bruun-Gundersen dette for «en historisk mulighet til å føre John Alvheims arv videre». Alvheim, den tidligere KrF-politikeren og utdannede diakonen, var en sterk forkjemper for en liberal politikk på bioteknologifeltet.

- Det er én ting jeg beklager, og det er at vi ikke har fått endret den nåværende bioteknologiloven, uttalte Alvheim allerede i 2005. Da sto han på barrikadene for å åpne opp for sortering av befruktede egg etter egenskaper. Alvheim så ingen motforestillinger mot sortering tidlig i fosterlivet: – Dette er ingen tukling med skaperverket, men en mulighet for et sykt barn til å få leve, uttalte han til Dagbladet i forbindelse med Mehmet-saken.

Denne linjen har forfulgt deler av Fremskrittspartiet siden Alvheims tid. Det har vært liten forståelse for konsekvensene av en liberal politikk på bioteknologifeltet.

Prinsippene om å være føre var, forvaltning av vanskelig kunnskap og hvordan vi med all vår kunnskap skal sørge for at samfunnet har plass til alle, har hatt dårlige kår. Det gikk derfor kaldt nedover ryggen på meg, når Bruun-Gundersen i fjor uttalte følgende til partiets nettsider:

«Nå vil vi i John Alvheims ånd sørge for å tillate nye og mer skånsomme metoder for å sørge for at gravide kvinner får den informasjonen de ønsker og trenger for sitt svangerskap. (..-) Familier som er arvelig belastet med alvorlige sykdommer må få muligheten til å velge ut de friske eggene. Da må vi tillate og legge til rette for at det er mulig i Norge.»

Hva gjør det med vårt syn på mennesket når vi kan sortere ut de individene vi ønsker? Hvem skal bestemme når et liv ikke er verdt å leve?

Hva har dette med Sylvi Listhaug å gjøre? Det var stor spenning rundt Listhaugs stemmegivning i mai i fjor. Til Norge Idag uttalte hun: - Det er riktig at Fremskrittspartiets representanter er fristilte i samvittighetsspørsmål. Skal jeg stemme denne dagen, vil jeg stemme etter min egen overbevisning.

Hun stemte for alle forslagene til liberaliseringer. På pressekonferansen sist fredag, erklærte Listhaug at hun – i likhet med Bruun-Gundersen vil reise arven fra John Alvheim.

Det er derfor svært oppsiktsvekkende at Norge Idag-redaktør Bjarte Ystebø heier frem Listhaug som en «kristen velgermagnet» og hyller Listhaug som en formidabel politiker.

Hvis abortsaken og sorteringssamfunnet virkelig er viktig for avisen, så burde de stått på barrikadene med vimplene «vi glemmer aldri».

Når Ystebø nå – trekvart år etter – heier frem arven etter Alvheim, så skyldes det enten kort hukommelse eller at abortsaken rett og slett ikke er viktig nok.