Guds veg er en middelvei
«Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier!» (Salme 25,4)
I ungdomstida hørte jeg ofte predikanter fra Misjonsforbundet. Erik Larsson var en av dem som inspirerte meg: «Guds veg er alltid en middelvei,» sa han ved flere anledninger. Unge mennesker har tendenser til ekstreme standpunkter. Jeg var en av dem som gikk langt, både til høyre og venstre. Etter hvert fant jeg mer balanse i livet. Balanse er ikke det samme som middelmådighet, nøytralitet eller å kjøre med bremsene på. Balanse er å kjenne på kreftene på begge sider av vektstangen, men likevel bevege seg videre på bommen – uten å falle ned. Det er den smale vegen som alltid fører fram til livet og få er de som finner den.
Balanse betyr ganske enkelt «likevekt». Derfor er ordet ikke minst et nøkkelord i økonomien. Balansen uttrykker forholdet mellom aktiva og passiva, egenkapital og gjeld. Balansen er med andre ord det harmoniske forholdet mellom ytterpunkter og motsetninger. Vi må konsentrere oss for å holde balansen. For en erfaren turgåer sitter den innebygd i kroppen; opp og ned i ura, ut og inn på islagte veier og stier. Balansen beskytter oss fra ulykker, uten at vi merker at den er der. Den hellige ånd virker i oss på samme måte og holder oss på den smale veien. Usynlige engler sendes ut for å bevare vår fot fra stygge fall.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
