Guds nærvær
Det er din barnerett å forbli i Hans nærvær. Tillat deg selv å være like avhengig av Hans ansikt som et lite barn er.
Har du sett et menneske med barnetekke? Hvordan ungene nærmest flokker seg rundt, som om han eller hun skulle vært en magnet? Det oppstår en naturlig kontakt og tillit, som bare er der.
Vi tenker på Guds nærvær og Åndens fylde som noe veldig abstrakt. Men Gud er jo en person, Jesus kom som et menneske. Og Ånden er en relasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Guds nærvær bringer mennesker på kne i ærefrykt og beundring. Men det gjør oss også tillitsfulle, trygge og levende.
En toåring er aldri langt fra sine foreldre. Om de er ute eller inne er barnet med. Det leker og holder på med sitt, men aldri langt fra mor eller far.
Da sa Moses: «Hvis ikke ditt ansikt går med, må du ikke føre oss opp herfra!» (2.Mos 33:15)
Putter jeg Moses i barnehagen nå? Var det ikke alvorlige ting med ildsøyler og Guds hellige nærvær? Jo absolutt.
Men Jesus kom, og var den som mennesker flokket seg omkring. Han spiste med svindlere, sov i fiskebåter, og tok barn inn til seg. Den som ble kjent med Hans nåde fikk naturlig tillit til Ham.
Han sa: «Den som har sett meg, har sett Far.» Og: «Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Det er din barnerett å forbli i Hans nærvær. Tillat deg selv å være like avhengig av Hans ansikt som en toåring er. La deg forme og fylle av Hans nærhet. Forvent alltid å få gå sammen med Ham.
