Himmelfartsdag
Hvor lett er det å være alene med en kjent person, og få en sammenhengende samtale med ham? Overalt hvor han går vet jo folk hvem han er.
Da Jesus mettet 5000, hadde han og disiplene egentlig vært på vei for å være alene (Mark 6:31). Men folk kjente dem igjen, skyndte seg rundt sjøen, og kom raskere fram enn båten. Fem tusen, «foruten kvinner og barn», det var ikke få. De som ville ha tak i Jesus fremstilles ofte som pågående og modige. De trenger seg fram, på tross av alle de andre omkring, og får det dyrebare korte møtet med Ham. Kvinnen som rørte ved kanten av kappen Hans. Den blinde som ropte langs veien.
Nå er det annerledes. Har du tenkt over at Jesus ikke steg opp til Himmelen for å være langt borte, men nær alle? Et bønnemøte i Beijing, et akuttmottak i New York, en tenåring i Ukraina, og deg, der du er nå. Alle på en gang. Like personlig og nært, med full oppmerksomhet. «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.» (Joh 14)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er noe av det Kristi Himmelfartsdag handler om. «Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.» (Ef 4:10)
