Den levende
Har du noen gang blitt prikket på ryggen av Gud, og fått et hint om at du leter på feil sted?
Noen kvinner var på vei for å finne Jesus. Ordene til dem er en god veiviser for oss. Så vi kan lete på rett sted. Kvinnene gjorde det vanlige, det som var å forvente. Det var jo over to dager siden Jesus døde. De gikk dit en død mann pleier å ligge, til graven hans.
De ville salve kroppen hans med velduftende oljer. Det var en god og from ting å gjøre på den tiden, og fornuftig. Jesus var jo død.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det finnes ikke noe mer endelig enn døden. Å tenke annerledes var ikke realistisk. Men så var graven åpen, og tom. Istedenfor stod to menn i skinnende klær og spurte: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» (Luk 24:5)
Jeg var bekymret for noe helt praktisk og konkret. Jeg forsøkte å se etter en vanlig løsning. Så lød ordet i hodet mitt. «Hvorfor leter du etter den levende blant de døde?»
Jeg søkte jo Gud, men regnet jeg med en levende Gud? En oppstått Jesus?
Sorg og forvirring fylte hjertene til dem vi møter i Lukas 24. Men så fikk de se og høre Jesus, helt til det strålte av dem.
Jeg anbefaler hele kapitlet. Les til du kjenner deg igjen!
Her kan du lese flere andakter
