Frykt, straff og fullkommen kjærlighet

Frykt er den første og mest primitive impuls hos oss mennesker som er registrert i Bibelen. Den kom som en reaksjon på at Adam og Eva oppdaget at de var nakne og derfor ville gjemme seg for Gud. Frykt produserte en separasjon, en avstand mellom Gud og mennesker, en avstand som Gud har tilintetgjort i sin frelsesplan en gang for alle.

Det er umulig å kjenne nærhet og trygghet til Gud og samtidig bære på en frykt for straff. Denne frykten vil hindre meg i å elske ham, og hans kjærlighet til meg vil jeg ikke klare å tro på. Vi mennesker hater det vi er redde for, enten det er Gud eller en edderkopp. Frykt kan produsere underdanighet og lydighet, men den kan ikke produsere en gjensidig kjærlighet.

1. Johannes brev 4:18 sier: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet (Agape) driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (Er ikke klar over, eller erfart ennå hvem Gud er og hvilken kjærlighet han har for oss.)