Fred for Jerusalem

I realiteten er det terrorhandlinger disse foreldrene oppfordrer barna sine til å begå, skriver lededrskribenten i Dagen.

Når vi nå daglig hører om nye angrep i den israelske hovedstaden, snakker stadig flere om at dette kan være begynnelsen på en tredje intifada. Alle gode krefter må samles i arbeidet for å hindre dette.

I går ble flere hundre soldater utplassert i Jerusalem, og politiet har fått utvidede fullmakter for å hindre at uroen eskalerer ytterligere. Ifølge nyhetsbyrået AP har åtte israelere og 27 palestinere mistet livet i sammenstøt den siste måneden. Ifølge Reuters har sju israelere og 30 palestinere mistet livet de siste to ukene. Det råder med andre ord en viss usikkerhet om de nøyaktige tallene, men bak hvert av dem skjuler det seg historier om menneskelig lidelse.

Det er forståelig at statsminister Benjamin Netanyahu tirsdag kveld sammenkalte sikkerhetsrådet for å drøfte situasjonen. Og det er uhyrlig når palestinernes utenriksminister Riad al-Malik beskylder Netanyahu for å ville utløse en tredje intifada. Når han trapper opp tiltakene for å opprettholde sine innbyggeres sikkerhet, gjør Netanyahu det enhver statsleder ville gjort.

Desto mer nedslående var det derfor å lese i gårsdagens avis om mødre og fedre som nærmest oppfordrer sine barn til å bli «martyrer» i kampen mot israelerne. Dette er en grunnleggende misforstått bruk av martyr-begrepet.

I realiteten er det terrorhandlinger disse foreldrene oppfordrer barna sine til å begå. Den nødvendige konsekvensen av dette er at israelske politikere, og den israelske sivilbefolkningen, blir enda mer skeptiske til hvorvidt det finnes grunnlag for en varig fred med de palestinske naboene.

I en allerede spent situasjon kan oppfordringer til vold ha en ekstra sterk effekt. I en tid som denne påhviler det ansvarlige ledere et særlig ansvar for å roe ned situasjonen. Da er oppfordringer til vold mot sivile det siste Jerusalem trenger.

Mandag sa Yair Lapid, partileder i Yesh Atid, tidligere finansminister og kjent tv-personlighet, at «Enhver som kommer mot oss med kniv, skal vite at de blir skutt». Fra Norge kan dette virke som et i overkant sterkt utspill. I en tilsvarende situasjon ville neppe våre egne politikere uttalt seg spesielt annerledes. Det finnes ingen unnskyldning for å gjøre målrettede angrep på uskyldige sivile til en del av den militære kampen.

Det er ingen tvil om at også Israel begår feil, også i denne situasjonen. Men det finnes en stor forskjell i det at disse feilene blir etterforsket, og kriminelle gjerningsmenn blir straffet. Det er noe ganske annet enn å kalle terrorister for martyrer og gi dem heltestatus.

Bønnen om fred for Jerusalem er et vedvarende kall til de troende. Der politikernes muligheter ser ut til å være begrenset, er det et privilegium å kunne henvende seg til Gud i bønn om at freden må få senke seg over byen av gull, og samtidig på hver våre fronter arbeide for at en rettferdig fred kan finne sted.