Følelser som drivkraft
«Men de presset på og forlangte med høye skrik at han skulle korsfestes. Og skriket deres fikk overtaket» (Luk 23,23)
En opphisset folkemasse skjøv den anklagede frem for dommersetet. Men beslutningen var allerede fattet av landets religiøse ledere: Han var funnet skyldig!
Benådning var siste utvei, og anklagerne fikk det travelt med å påvirke stemningen. Selv om landets politiske leder ikke var overbevist i skyldspørsmålet, lot han seg presse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Taktfaste tilrop fra folkemengden krevde en umiddelbar reaksjon: «Korsfest ham! Gir du ham fri er du ikke keiserens venn!» (Joh 19,12)
En av verdens ledende futurister uttalte nylig at det ikke er økonomi, demokrati eller militærmakt som styrer utviklingen. Den eller de som er i stand til å påvirke følelsene hos store folkemasser, utøver også på den største innflytelsen.
Ingen diktator eller demokratisk valgt leder kan berge sin makt og posisjon når rasende folkemasser styrter til gatene og ikke vil gi seg. Det være seg Ceausescu, Gaddafi eller Sovjetunionens ledere – de led alle den samme skjebne.
Jesus har aldri satset på opprørte følelser for å fremme sitt rike. Selv da folket i sin begeistring over brødunderet ville gjøre ham til konge – trakk han seg bort fra dem.
Hans rike kommer bare til dem som i sitt hjerte tror på ham og holder hans bud. I hans rike er det troen som er drivkraften, ikke følelsene.
Følelser kommer og går, mens Guds rike består.
Her er gårsdagens andakt:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
