Stolthet

Såret stolthet er ikke alltid så lett å se.

Vi vil gjerne ikke innrømme den. Den som sårer vår stolthet mest, er kanskje oss selv. Vi blir lei oss for at vi tråkket feil. Det skulle jo ikke skje igjen. Det var jo nå jeg skulle leve som en overgitt kristen. Det ser ut som alvor overfor Gud. Men så er det egen stolthet og image som er i fokus.

Gode gamle C. O. Rosenius var opptatt av dette. Det er over 150 år siden, men folk er jo folk. Lik en erfaren lege konstaterte han at vidt forskjellige symptomer har samme årsak. Om en mener han ikke trenger nåde, og den andre klynker over sine feil.

Jeg liker å tegne på tavla når jeg underviser om dette. To grøfter, og en vei i midten. Begge grøftene begynner på selv-. Både selv-rettferdighet og selv-fordømmelse handler om – meg selv. Midt på veien står korset. Der handler det om Jesus.

Rosenius sier at om du kan prise Gud for Hans nåde mens alt går bra, er det fint. Men hva om du priser Gud like mye for Hans nåde når du har tråkket midt ut i det. Da viser du om du bygger på deg selv eller på Ham. Sirkling om egne feil kan se fromt ut. Men hvis Jesus allerede har betalt for syndene dine, er det ikke et bedre alternativ å tilbe Ham for det?

Men da gjenstår bare Hans ære. Vår egen stolthet må legges ned. Det ser kanskje ikke fromt ut å takke Ham når egne feil er mest åpenbare. Men det er en av de dypeste formene for tilbedelse.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.