Er ventetid bortkastet tid?

I dagens tekst leser vi om fem kloke og fem uforstandige brudepiker. Fem av dem var opptatt med å være godt forberedt til brudgommen skulle komme, men fem av dem var late og kastet bort tiden. De late gikk glipp av den store bryllupsfesten.

Jeg misliker å vente. Denne morgenen måtte jeg vente på toget som alltid er tre minutter forsinket. Vente på at mannen foran meg i kassa skulle bli ferdig med å telle småpengene sine. Vente på kollegaen som kom for sent til et møte. Vente på at trafikklyset skulle slå over til grønt. Og vente på nok et tog som var forsinket. For meg gir ordet «vente» en negativ gjenklang. Det vekker sterke assosiasjoner til utålmodighet, frustrasjon og bekymring. Men hva om ventetiden er så mye mer enn det vi kan se?

I dagens tekst leser vi om fem kloke og fem uforstandige brudepiker. Fem av dem var opptatt med å være godt forberedt til brudgommen skulle komme, men fem av dem var late og kastet bort tiden. De late gikk glipp av den store bryllupsfesten.

Dersom vi begynner å se annerledes på vår ventetid, kan den heller bli en verdifull forberedelsestid. Det vi gjør i nettopp ventetiden kan være med på å bestemme hvem vi blir og hvor livet tar oss. Her gir Gud oss den utholdenheten, karakteren og styrken vi trenger for å møte det som skal komme.

Mange ser på ventetiden som bortkastet tid, og går dermed glipp av velsignelsen av et forberedt liv. Det handler ikke først og fremst om gaver, utrustning eller talent, men om å ha forberedt seg på det som skal komme i det stille og usynlige. Selv en ubetydelig ting som lampeolje kom til å skille de kloke fra de uforstandige brudepikene. Brudepikene hadde alle til felles at de alle måtte vente. Den store forskjellen lå i hvordan de brukte ventetiden.

Selv om venting har fått et negativt fortegn i vårt samfunn, er «ventetiden» i en bibelsk kontekst fylt av håp, forventning og glede. Den jødiske messiasforventningen rommer både fortvilelsen over tingenes tilstand, men også begeistringen over redningen som en dag skal komme.

Ventingen er noe av det vakreste ved juletiden, som vi er midt inne i. Vi åpner opp én luke i kalenderen hver dag. Vi tenner ett nytt lys hver søndag. Vi kjøper gaver som pakkes inn og gjemmes vekk til den store kvelden.

Gjennom hele Det Gamle Testamentet ligger forventningen om han som skulle komme. Det som skjedde i Betlehem julenatt er selve crescendoet i Guds frelsesplan. Både himmel og jord var i bevegelse denne natten. Gjetere, vismenn og englehærer var klare til å ønske det nyfødte barnet velkommen. Julen som «ventetid» handler derfor ikke så mye om det vi mangler, men mer om det vi skal få.

Gud møter ikke alltid opp til vår avtalte tid, men han møter alltid opp i den rette tid. Og i Guds rette tid er ikke ventetiden forgjeves. Selv om vi føler for å gi opp, vet vi aldri når gjennombruddet er nært forestående.

«Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn», sa Gud til Abraham. Både Sara og Abraham var gamle, og Sara lo for seg selv over det hun hadde hørt. Men ventetiden hadde ikke vært forgjeves. Sara fødte en sønn, som ble begynnelsen på oppfyllelsen av Guds løfte om en slekt mer tallrik enn stjernene.

Gjør din ventetid til en forberedelsestid.

Les de 100 siste andaktene her