Ditt største behov
«Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: ‹Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.› Og du tok bort min syndeskyld.» (Salme 32,5)
Jeg er ikke i tvil om at det største åndelige behovet blant mennesker i vår samtid er å bekjenne sin synd. Byrden av ubekjent synd er det tyngste åket mennesker utsetter seg for. Og det moderne menneskes synder er mange og store. Lastene har blitt større og flere enn dydene. Det sekulære samfunnet demonterer stadig flere påminnelser om Guds eksistens og hans lover.
Når samvittigheten er neddopet og fareskiltene skrudd ned. Hvem skal da sørge for rødt lys i livets vegkryss? Media tar et krafttak en gang i blant så politikere og politi må reagere. Men fordi mediene verken er moralens voktere eller dens håndhevere, ender det fort opp som overgrep mot sårbare enkeltmennesker. Nei, da fungerer det bedre å bekjenne egen synd i stedet for å fokusere på andres. Å skylle på andre løser så vist ikke egne problem, men fungerer heller som en slags fortrengning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og det er nettopp det ansvaret vi har – våre synder. De gode nyhetene er at det var en som tok straffen når vi erkjenner skylden. Når vi til tider leter desperat etter ansvar og skyld hos andre; kan det være fordi vi ikke har oppdaget befrielsen som følger når vi bekjenner vår egen skyld først? Ingen er så lykkelig og fri som en tilgitt synder!
