For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Ifølge evangelisten Johannes legger disiplene ut på Gennesaretssjøen om kvelden - «det var allerede mørkt», legger han til. Midt i stormen kommer Jesus dem i møte. Foto: Adobe Stock

Det er nettopp i stormen at Jesus kommer til oss

Inngangen til det nye året 2020 har vært mørk. Nyhetsbildet som preger oss har blant annet dreid seg om klimakrise, utsikter til storkrig i Midtøsten, psykisk helse og selvmord. Samtidig er fremtidsoptimismen på vikende grunn.

Publisert Sist oppdatert

Vi er inne i den mørkeste tiden i året. Inngangen til det nye året 2020 har også vært mørk i mer enn en forstand. Nyhetsbildet som preger oss har blant annet dreid seg om klimakrise, utsikter til storkrig i Midtøsten, psykisk helse og selvmord. Saker som kan gjøre oss nedtrykt og urolig. Det er ikke vanskelig å forstå at en kan bli mørk til sinns. Vi ser også generelt sett mindre lyst på fremtiden nå enn tidligere, kan mediene fortelle oss. Fremtidsoptimismen er på vikende grunn, og erstattes med fremtidsuro og frykt.

Frykt er en grunnleggende menneskelig følelse. Det er helt nødvendig å kjenne frykt for å kunne overleve. Frykten hjelper oss til å innse alvoret i en situasjon, og hjelper oss til å unngå fare. Frykten beskytter oss med andre ord, men kan også lamme dersom situasjonen blir for overveldende og uoversiktlig for oss.

Frykt er ikke et ukjent tema i Skriften. Dobbeltheten i frykten finnes også der. Gudsfrykten prises som kilde til kunnskap og visdom. Gudsfrykt, tro, sannhet og det gode liv hører sammen. Men på den annen side beskrives også fryktens ødeleggende og destruktive karakter.

Powered by Labrador CMS