AKTIV: Navnet David André Østby har de siste årene dukket opp i mange sammenhenger i Kristen-Norge. Veldig mange sammenhenger. Man skulle tro det ble for mye for en 27 år gammel nygift mann. Og det ble det. Unnskyldningen for å trappe ned kom i form av en sønn.
Foto: Marion Haslien
Snill gutt med mange prosjekter
David Andrè Østby pantet ikke flasker for å få penger til is på sommerkonferansene i barndommen. Som sønn av en pinseleder fikk han nemlig penger fra folk. Men bortskjemt er han ikke.
Navnet David Andrè Østby har de siste årene dukket opp i mange sammenhenger i Kristen-Norge. Veldig mange sammenhenger. Han har ledet lovsangsarbeidet i menigheten Filadelfias ungdomsarbeid Ungfila, han har gitt ut plate, er redaktør i Korsets Seier, han relanserer ungdoms- og musikkbladet SortHvit. Man skulle tro det ble for mye for en 27 år gammel nygift mann. Og det ble det. Unnskyldningen for å trappe ned kom i form av en sønn.
– Det å få familie er blitt en hjelp til å prioritere tid hjemme. Og jeg trengte nok hjelp til det, jeg ble syk av stress og tenkte at jeg er for ung til å møte veggen. Jeg gjør fortsatt mye, men mindre enn før og mer fokusert. Man kommer til et punkt i livet hvor det ikke lenger er så viktig å være med på alt, sier han og tar seg en slurk Cola Zero. Det måtte være Zero. Det har kona Marian sagt.
Snill, snillere, David Andrè
Skjønt han kunne trenge litt sukker. Den alternativt, men stillig antrukne mannen som møter Dagen Magazinet på kristen-kafeen Tullins i Oslo, har ikke et kilo for mye, bare så det er sagt. David Andrè er så snill. Nærmest til det selvutslettende i følge venner av ham. Han ler.
– Til tider kan jeg nok være det. Jeg har vært tjenestefokusert og redd for å gå glipp av guds kall. Det henger mye sammen med jakt på identitet og trygghet. Men det har jeg blitt tryggere på nå.
– Er du redd konflikter?
– Ja det er jeg. Det opplever jeg på mange områder. Men det forsvinner ikke av seg selv og må takles, ikke minst i ekteskapet. Et godt ekteskap handler om å løse konflikter på en god måte. Også i min daglige jobb er det viktig å håndtere konflikter. Jeg hadde sikkert tjent på å gå mer inn i konfliktene og ikke være så redd for å støte andre eller skape sår. Men det er nettopp det som kan bli resultatet dersom man ikke konfronterer, sier han.
Begavelse
I 2007 kom Østbys plate «Saving arms» ut. Den fikk gode kritikker og føyde seg pent inn i rekken av moderne norsk lovsang. Østby har fått tilslag på å lansere platen i England og Europa til høsten. Han skal i studio i London for å gjøre oppdateringer.
– I følge en venn av deg er du et usedvanlig begavet menneske David Andrè. Du skriver godt, synger godt. Du ble sammenlignet med kong David i Bibelen, både leder og poet.
Østby klarer ikke helt å parere den voldsomme skryten.
– Jeg har fått gode muligheter til å prøve meg ut. Det er mulig jeg har talent og jeg har prøvd meg på mye. Derfor har det også vært vrient å vite hva man skal satse på, men jeg har endt opp med skriving og musikk.
Han tenker.
– Det er problematisk hvis man legger mye av identiteten sin i det man gjør. Spesielt blir dette problematisk i kristne miljøer. Man har både folks forventninger og det man tror er guds forventinger å tenke på. Man legger for mye identitet i det man gjør og ikke i det man er i Jesus. Finner man sin identitet i Jesus forløser det kreativitet og energi, sier han.
Lovsangsdebatt
På Tullins er det mange som kjenner igjen sangfuglen fra menigheten nede i gata. Kafeen ligger vegg i vegg med Misjonssalen og et steinkast unna Storsalen. Mange av gjestene på kafeen har sikkert plata hans. Det mange ihvertfall har, er meninger om hvordan sang og musikk skal formidles i et gudshus, hva som er god kristen musikk. Østby ønsker debatten velkommen.
– Jeg vil av respekt for Händel, Bach og andre pionerer ikke omtale lovsang som noe nytt. Da blir man historieløs. Men den moderne lovsangen har bredt om seg. Vi i ungfila har reist mye rundt og holdt konserter. De lutherske menighetene er blant dem som tar best i mot lovsangen, sier han.
– Det å lage lovsang er blitt en suksessfaktor. Det negative med det er at det blir en stil og en markedsføringsjippo. Det positive er at Gud kommer i fokus. Det er flott å se ungdom som hengir seg til Gud. Jeg synes det er bra at de har en mer høylytt måte å uttrykke seg på. Ungdom kunne hatt mye verre forbilder enn lovsangsband og lovsangsledere.
Østby mener diskusjonen om lovsangen er blitt platt og stereotyp, er overfladisk. Han ønsker debatten velkommen, men mener det må sees på motivasjonene og hjertet til utøverne.
– Lovsangens funskjon er å endre folks liv. Ekte møter med Gud gjør noe med vår livsstil. Jeg tror sjangeren og stilen er mer mangfoldig enn man vil ha det til. Se bare på salmeplata til Mette Marit. Selv vil jeg ha med så mange som mulig i lovsang og dermed blir stilen min litt lik mye annet. Men i menighetssammenheng synes jeg det er best å møtes på midten. Mye av debatten handler om folks personlige uttrykk og vi må respekter at vi har ulik smak.
Sønn av sin far
David Andrè er ikke bare lik kong David i Bibelen. Han er også lik sin far David. Senior Østby har vært pastor i en rekke menigheter i Norge. Han er fortsatt en som lyttes til i pinse-norge. David Andrè opplevde det ikke vanskelig å vokse opp med en profilert far.
– For meg var han pappa. Men jeg er muligens miljøskadd. Alle ferier gjennom oppveksten gikk jo til konferanser og stevner, ler han.
– Men det har gjort meg bevisst og det er jeg glad for. Pappa og jeg er nok like. Han gav også ut plater, sammen med broren Josef. De spilte trekkspill, gitar og piano. Jeg har vinyl-platene hjemme. Han har også jobbet i Korsets Seier og forkynt.
– Det å være profilert innad i pinsebevegelsen er ikke det samme som å være profilert ellers i samfunnet, selv om folk stakk penger til meg når jeg hadde bursdag og var på stevne. Jeg vokste opp i et sunt hjem og foreldrene mine har vært flinke til å tilpasse seg og vise forståelse for tiden jeg vokste opp i. Jeg er jo atpåklatt, min søster er 42 og min bror er 45, så det synes jeg er bra gjort av mine foreldre. Søsknene mine sier jeg er bortskjemt.
– Er du det?
– Mamma er ikke enig med dem.
Familie
David Andrè skal sammen med en gjeng, relansere bladet SortHvit. Det skjer i løpet av året. Men mest av alt skal han være far til Lukas Emile.
– Hvor lenge har dere vært gift?
Han tenker. Lenge.
– Marian sliter også med dette altså. Tre og et halvt år er det vel blitt. Er det feil, sender jeg rettelse på mail, ler han.
– Hvor gammel er sønnen din da?
– Han er født i august. Ja, hvor gammel er han blitt?