Skøytekongen Sigge Ericsson, svensk skøytesports grand old man

Da vi så at også en av internasjonal skøytesports aller største navn gjennom tidene er – naturlig nok fordi han er fra Östersund – medlem av denne komiteen, var vi fast besluttet på å prøve å få til et møte med ham. For det ville bli et møte også med min egen barndom.



Samtidig med Hjallis og Kupper`n

For en som er så tilårskommen at han vokste opp i en tid da interessen for skøytesport i Norge var så stor at det som barn var nesten umulig ikke å bli skøyteinteressert, har navnet Sigge Ericsson en helt egen klang. For han var på midten av 1950-tallet en av de store konkurrentene til min tidligste barndoms første idrettshelter, Hjalmar «Hjallis» Andersen og Knut «Kupper`n» Johannessen.

For de uinnvidde – følgende fakta om Sigge Ericsson: Den i dag 77 år gamle Eriksson, som har fått en statue i VM-byen, ble i 1955 både europa- og verdensmester, og tok under OL i Cortina i 1956 gull på 10000 og sølv på 5000 meter. 1955 og 1956 var årene da èn norsk skøytekonge, Hjallis, ble avløst av en annen, Kupper`n, og da de store navn i internasjonal skøytesport ellers var russerne Boris Sjilkov, Oleg Gontsajarenko og Evgenij Grisjin.

I en lang samtale med Sigge Ericsson tirsdag fikk vi rikelig anledning til å friske opp og supplert vår kunnskap og minne minner om isens barndomshelter. Da Ericsson fornemmer at intervjueren har god greie på det som skjedde i internasjonal skøytesport på midten av 50-tallet, blir han ekstra entusiastisk. Iveren tar oss begge, og vi snakker nesten i munnen på hverandre. Ekstra varm i røsten blir Ericsson, ja, han blir nesten rørt, når samtalen kommer inn på hans store norske konkurrenter, Hjallis og Kupper`n. Et nært og livslangt vennskap knytter de gamle skøyteheltene sammen.



Da Hjallis sprakk

De to norske skøytekongene var begge Sigge Ericssons konkurrenter i kampen om OL-gullet på 10000 meter i 1956.

– Jeg hadde fordelen av å gå på Kupperns rundetider, og det reddet trolig gullet. For det ble en sekundstrid, der jeg avgjorde tvekanpen og vant med ett sekund, forteller Ericsson.

Hjallis sartet derimot etter svensken. Han gikk ut i et voldsomt tempo, fast besluttet på snappe gullet fra Ericsson. Men den gamle skøytekongen hadde overvurdert seg selv og sprakk.

– Jeg var aldri særlig bekymret for at Hjallis skulle slå meg, sier Ericsson. Hans eventyrlige karriere hadde i 1956 nådd sitt høydepunkt.



En stor norgesvenn

Sigge Ericsson svermer for Norge og nordmenn og norsk natur. Så glad er han i Norge at han og hans kone for ti års tid siden hadde konkrete planer om å flytte til Norge, for å pleie det nære vennskapet med Hjallis og Kuppern enda mer enn han kan det som bosatt i Östersund. Men så oppdaget de at Norege er er dyrt land å bo i, langt dyrere enn Sverige, og med tungt hjerte måtte de skrinlegge planene.

Ericsson har uforglemmelige minner fra Bislett stadion. Da vi forteller ham at det ærverdige skøyte- og fridrettsarenaen er jevnet med jorden, stirrer han et øyeblikk nestenvantro på meg:

– Hur er det möjligt at riva en nationalhelligdom? utbryter han.

Eriksson har en kostelig historie om norske publikummere.

– Under VM i Östersund i 1957 var det mange nordmenn som hadde noe ekstra varmende på termosen. To av dem hadde lagt seg ned på isen. De lå ved startstedet for 1500-meteren, og de snakket så høyt, at da jeg skulle gå 1500 meter, hørte jeg ikke starterens kommandorop «På era platser». Jeg måtte be starteren være så snill og fjerne de to nordmennene fra isen!



Enorm interesse

Ericsson forteller at det var en enorm interesse for skøytesporten da han var aktiv. Under VM i Moskva i 1955 var 80.000 mennesker møtt frem for å følge hjemmefavorittene Gontsjarenko og Grisjins kamp med svensken om VM-tittelen! Det var for øvrig under dette mesterskapet han første gang ble beseiret, på 5000 meter, av en ung nordmann som het Knut Johannessen. Under VM på hjemmebane i Östersund 1957, hvor Kuppern ble verdensmester, var det de to VM-dagene 42.000 tilskuere, og dermed flere enn under helgens VM-konkurranser, som samlet 40.000 mennesker.

Spesielt nevner Ericsson et oppvisingsløp som ble holdt i Östersund i forbindelse med alpin-VM i Åre i 1954. `

– «Kong Glad» (Hjallis), som var enormt populær i Sverige, var invitert. Han ble fløyet inn fra – av alle steder – Bergen hvor han hadde konkurrert for et rekordstort publikum. Det kom 30.000 for å se på skøytekongene Ericsson og Andersen!

Svensk skøytesport ligger for tiden nede med brukket rygg. Tilstanden fyller Ericsson med sorg. Han har klare meninger om hovedårsaken til at den er som den er:

– Det er lederne som svikter. Mange av dem er mest opptatt av å sikre egne posisjoner, ikke å tjene sporten, sier Ericsson.

At Sigge Ericsson var en stor idrettsmann, har vi alltid visst. Etter møtet med ham i VM-byen vet vi at han også er et stort menneske.