Skeptisk til jakt på fosteravvik
Kristin Halvorsen (SV), ny leder for Bioteknologinemnda, er kritisk til screening av fostre på et tidlig stadium. - Det er vi lite tjent med som samfunn.
Den alltid rødkledte, nye lederen for Bioteknologinemnda kommer trippende inn i kafeen, godt forsinket til intervjuet.
- Det er travelt å være uten jobb, slår Kristin Halvorsen fast og tar en slurk svart kaffe.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den tidligere statsråden og partilederen for Sosialistisk Venstreparti takker den blå regjeringen for sitt nye verv som leder i Bioteknologinemnda.
- Det er raust av regjeringen å spørre meg om å gjøre den jobben. Oppdraget er veldig spennende, smiler hun.
Jakt på avvik
27.-28. januar møter Halvorsen resten av den nye Bioteknologinemnda for første gang, for å bli kjent og planlegge arbeidet og prioritering av saker framover.
Blant annet ønsker regjeringen råd når den skal evaluere bioteknologiloven.
I tillegg skal nemnda ta stilling til den omstridte blodprøven (NIPD) som skal være sikrere og enklere for å avdekke kromosomavvik som Downs syndrom. Universitetssykehuset i Nord-Norge venter på svar fra Helsedirektoratet på om de får ta i bruk testen.
Halvorsen vil ikke komme med noen programerklæring før den tid, men lufter sin skepsis til en «jakt på avvik» hos fostre tidlig i svangerskapet.
- Jeg er svært tilbakeholden til at gravide skal føle seg presset til å teste egenskaper ved fosteret sitt. Screening av egenskaper ved fostre på et tidlig stadium er vi lite tjent med som samfunn, sier Halvorsen.
Privat dilemma
Samtidig støtter hun reglene som gjelder i dag for fosterdiagnostikk og abort.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men de dilemmaene vi er i - og som kommer til å øke framover - er at det utvikles enklere og mer tilgjengelige tester som gravide selv oppsøker etter privat initiativ. Det er tester som etter hvert kan gi mer omfattende opplysninger om fosterets egenskaper før fristen for selvbestemt abort går ut. Dermed blir mange svært vanskelige etiske spørsmål privatisert, sier Halvorsen.
Hun mener at den bioteknologiske utviklingen fører til at folk må gjøres bevisste på de etiske valgene de møter.
- Hvis du ber om tidlig ultralyd, er du kanskje ikke forberedt på at du kan få opplysninger som gir deg utrolig vanskelige dilemmaer. Disse burde du tenke gjennom før du får den informasjonen, sier Halvorsen.
- Vil dette si at du er kritisk til SVs vedtak i fjor om å innføre tidlig ultralyd som et offentlig tilbud?
- SVs standpunkt om tidlig ultralyd har jeg ikke kommentarer til nå.
Nysgjerrig nemnd
På 90-tallet dro Halvorsen i gang en debatt om selektiv abort og fosterdiagnostikk, sammen med Kristin Clemet (H) og Kristin Aase. De gav også ut den lille boken «Abort - en debatt for 90-åra».
«På et eller annet tidspunkt vil vi bli innhentet av teknologien, og valgene knyttet til fosterundersøkelser og abort kommer til å bli privatiserte. Da er det bare den etiske debatten og en kollektiv forståelse av hva vi vil som til sist kan hjelpe oss,» sier Halvorsen i boken.
Tyve år etter får hun igjen muligheten til å dra i gang de store, etiske debattene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Mitt mål er å få til en nysgjerrig nemnd med respekt for ulike standpunkter, som er med på å ruste det norske samfunnet i den etiske debatten rundt den stadig økende informasjon vi kan få, sier Halvorsen.
Surrogati-debatt
Hun har et sterkt ønske om å invitere yngre mennesker med i debatten.
- Jeg merker en imponerende refleksjon blant mange unge mennesker om hva de ønsker å vite om sine gener. Hva vil du vite og ikke vite at du har risiko for, hvem skal ha tilgang til informasjonen? Det er også mange personvernspørsmål her.
Tirsdag skrev Dagen at et flertall i Dansk etisk råd, som tilsvarer Bioteknologinemnda, åpner for ubetalt surrogati. Halvorsen tror debatten om surrogati, eggdonasjon og aktiv dødshjelp også vil komme til Norge.
- Selv om det ikke skulle komme noe forslag om å liberalisere norsk lov på disse områdene, vil vi helt sikkert ha debattene om igjen og om igjen. Det er en del av den etiske beredskapen vi skal ha.
DAGEN
CV for Kristin Halvorsen
Født 2. september 1960 i Horten i Vestfold.
Mellomfag i sosialpedagogikk og grunnfag i kriminologi.
Sekretær i et advokatfirma i ett år før hun kom inn på Stortinget for Sosialistisk Venstreparti.
Statsråd i den rødgrønne regjeringen fra 2005 til 2013, der hun var innom Finansdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
