Religionsfrykt blant bistandsfolk

«Alle» mener at religion er viktig, men få våger å jobbe med det. Det viser en personlig undersøkelse gjennomført av Digni.

I dag lanseres rapporten om norske bistandsarbeideres holdninger til religion i utviklingsarbeidet. Den viser blant annet at bistandsarbeiderne er enige om at religion er en maktfaktor i land i Sør.

Samtidig er de sekulære aktørene tydelige på at religion ikke må blandes inn i profesjonelt utviklingsarbeid.

Det er stort sett kun de trosbaserte organisasjonene som oppgir å jobbe strategisk med religiøse aktører i bistanden. Ansatte i sekulære organisasjoner medgir også at de har liten kompetanse om religion, og at det er et visst gap mellom kunnskap og de oppgaver som skal løses.

Påfallende

Generalsekretær i paraplyorganisasjonen Digni, Jørn Lemvik, mener funnene er oppsiktsvekkende.

– Med tanke på hvor stor innflytelse religion har i utviklingssammenheng, er det rart at ikke flere søker strategisk samarbeid med religiøse aktører. Alle er enige om at religion er viktig, men mange vegrer seg for å innbefatte seg med noe det lukter religion av, sier Lemvik i en pressemelding.

Han mener at det er spesielt viktig å snakke med religiøse ledere.

– De er portvokterne til lokalsamfunnene. Derfor må vi relatere til dem på en eller annen måte. De blir ikke borte om vi later som om de ikke er der.

Må ta på alvor

Også ansatte hos Norsk Folkehjelp har svart på undersøkelsen. Men organisasjonen som helhet har ikke tatt en gjennomgående debatt om hvordan de forholder seg til religion, forklarer kommunikasjonsleder Håkon Ødegård.

– Men jeg deler det grunnleggende svaret om at man må ta hensyn til den kulturelle konteksten. Det er uproft å ikke forholde seg til det religiøse aspektet, sier han til Dagen.

Norsk Folkehjelp er ikke en religiøs organisasjon og har ikke noe religiøst aspekt ved jobbene de gjør. Samtidig har de et stort arbeid på steder som Øst-Afrika, hvor tettheten av religiøse mennesker er stor.

– Men forholder vi oss ikke til hvordan og hva folk tror, så gjør vi ikke jobben vår, sier Ødegård.

Nøytral?

Det er også stor uenighet mellom de sekulære og de religiøse organisasjonene om hvilken rolle offentlig religion skal spille.

– I Norge råder fortsatt forestillingen om at religion er noe som hører privatlivet til. Det er en avgrensning som er helt uhørt i de fleste andre kulturer, hvor religionens sentrale oppgave nettopp handler om å regulere samfunnsforhold og mellommenneskelige relasjoner, sier kommunikasjonsrådgiver i Digni, Kåre Eriksen, i pressemeldingen.

– Å forholde seg «nøytralt» til religion er å stikke hodet i sanden. Det er en dårlig strategi når man operer i gjennomreligiøse kontekster.

Kompetanse

Ansatte i sekulære organisasjoner oppgir også at de har svak kompetanse om religion.

– Litt av problemet er at mange rett og slett ikke aner hva de skal gjøre med religion. Alle skjønner at religion er viktig, men hvordan jobbe med det rent praktisk? Hva innebærer det egentlig å «blande religion inn i utviklingsarbeidet»? Mange tror åpenbart at dette er å inngå en pakt med djevelen, sier Jørn Lemvik.

Han mener løsningen ligger i kunnskap og eksponering.

– Her er det et skrikende behov. Det ligger en uvitenhet og usikkerhet til grunn for vårt syn på religion, som skaper frykt. Vi må rett og slett få et mer avslappet forhold til religion.