SAMTALER: Yousef Assidiq i Minotenk stiller opp med praktisk bistand og samtaler for å avradikalisere unge muslimer i Norge.

Slik får Yousef unge radikale til å snu

Det første spørsmålet til en radikal muslim er alltid: Hva kan vi gjøre for deg?

Det forteller Yousef Assidiq, som er prosjektkoordinator i Minotenk, en minoritetspolitisk tankesmie. Han jobber med å avradikalisere norske muslimske ungdommer. Han var selv i ferd med å bli radikal muslim.

Det siste året har Minotenk hatt kontakt med 80 ungdommer. Når de møtes, er Assidiqs spørsmål det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hva kan vi gjøre for deg? Svaret kan være at vi hjelper dem og tar kontakt med en rådgiver i NAV de har vansker med, eller saker på skolen. På denne måten bygger vi tillit. Så kan vi senere snakke om andre ting, sier Assidiq.

LES OGSÅ: Jobber for å stoppe radikalisering av briter

Mødre og søstre

Ekstremisme var i går tema for Bratteli-seminaret på Litteraturhuset i Oslo, som Arbeiderpartiet arrangerte for fjerde år på rad. Assidiq fortalte et publikum om hvordan Minotenk arbeider:

* På Facebook kan de se at noen begynner å sympatisere med IS ved eksempelvis å endre profilbilde til svart IS-flagg.

* Mødre og søstre tar kontakt fordi de er bekymret for at deres sønn eller bror er i ferd med å bli radikal muslim.

* Assidiq spør om de kan ha en samtale. Noen svarer ikke, andre stiller til én samtale og andre blir med på en rekke samtaler.

* I samtalen med ungdommene spør de hva de kan gjøre for dem. De hjelper med sosiale problemer med NAV, skole og lignende. Slik bygges tillit slik at de i neste omgang kan ta opp viktige tema.

* Enkelte har fått jobb i bedrifter ved hjelp av Minotenk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

15 av 80 er ute

Av de 80 ungdommene i alderen 16 til 30 år de har hatt kontakt med det siste året, har de klart å få 15 ut av miljøet og inn på andre spor. De jobber fremdeles med 25.

– Den andre halvparten har vi mistet på veien. Noen har vi jobbet med over lenger tid, men ikke klart å snu. Noen har valgt å reise til Syria tross samtaler med oss og politiet. Det er en krevende jobb. Når man har gjort en stor innsats for noen og de likevel velger å reise, føler man at man har feilet, sier Assidiq.

Får arbeid

Minotenk har hjulpet flere unge, radikale menn inn på arbeidsmarkedet.

– Hvordan argumenterer dere overfor arbeidsgivere for at de skal ansette unge, radikale menn?

– Det er klart det er en risiko, men arbeidsgivere er opptatt av å ta samfunnsansvar. De unge mennene sitter på enorme ressurser. En vi hadde kontakt med, hadde ikke fullført ungdomsskolen, men hadde alltid demontert og skrudd sammen datamaskiner. «Fint», sa en bedrift, «vi trenger folk som er lidenskapelig opptatt av data» og gav ham jobb. Etterpå fortalte den unge mannen at dette var første gang noen virkelig satte pris på ham. Det snudde alt for ham, sier Assidiq.

LES OGSÅ: Tiltak mot fremmedkrigere skaper debatt

Trenger imamer

Han sier at de unge også trenger noen som utfordrer dem teologisk.

– Vi trenger imamer som tar den teologiske debatten og som kan si at «det er ikke riktig islam».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Har dere det?

– Det blir bedre og bedre i moskeene, men mange har ikke kapasitet til tett oppfølging.

Mange norske muslimer lytter vel så mye til internasjonale teologisk lærde via internett, som den egyptisk lærde predikanten Yusuf al-Qaradawi.

– Hvor mye betyr norske imamers svar sammenlignet med internasjonale imamer som al-Qaradawi?

– De som er sterkt radikale ser på norske imamer som svikere, som liberale imamer med sugerør i statskassa. Det er vanskelig å nå inn til dem som er mest ideologisk påvirket. Men de som er i risikosonen ser opp til norske imamer og kan lytte til dem.

Rekrutteres av venner

Det er ikke propaganda som først og fremst får unge, frustrerte menn til å slutte seg til krigen i Syria, ifølge direktør Peter Neumann ved International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR).

– Det er jevnaldrende som reiser. Derfor ser vi, også i Norge, at det er klynger av folk som reiser. De kommer gjerne fra samme gate. Det er venner, mer enn internett, som får dem til å dra, sier Neumann.

Han sammenligner av-radikalisering med å slutte å røyke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Man kan ikke tvinge noen til å slutte hvis de er fornøyd med å røyke en pakke hver dag. De må ville det selv, være demotiverte eller stille spørsmål ved det de er med på, sier Neumann.

«Vantro»

Anne Birgitta Nilsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, forsker på hatprat. Hun advarer mot økende bruk av begrepet «kuffar», som betyr «vantro», blant muslimer. På den andre siden advarer hun også mot begrepet «snikislamisering».

– Ordet snikislamisering fremmer mistenksomhet overfor muslimene. Ordet kuffar brer om seg blant muslimer i Norge, som et skjellsord rettet mot ikke-muslimer. Det hører hjemme i konspirasjonsteorien om korstogene, og hadde Osama bin Laden som sin fremste eksponent. Disse to ordene bidrar til å spre islamistisk og høyreekstremt tankegods.

Politi og alle andre

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til Dagen at samfunnet må jobbe på tre forskjellige måter for å forebygge ekstremisme.

– Vi må stå fast i våre verdier og menneskerettighetene som former vårt samfunn.

Videre peker han på at politi og sikkerhetsmyndigheter må gjøre jobben sin på en profesjonell måte og på at alle borgere har et ansvar.

– Det handler om integrering i samfunnet, forebygging, og tidlig innsats som sikrer at det ikke blir grobunn for ekstremisme blant de som lever i Norge, sier Støre.

Fremmedkrigere

Antallet har gått opp fra 11 000 til 18 000 fra desember 2013 til desember 2014, ifølge ulike internasjonale kilder.

Forskere deler de radikaliserte inn i grupper:

«Krigerne» drar i kamp, kan gå til angrep i Vesten eller rekruttere andre.

«Mislykka krigere» og «tilhengere» har hatt lyst til å reise til Syria, men har ikke dratt. De kan opptre som ensomme ulver og det er vanskelig for politiet å skille mellom de som snakker høyt og de som utfører vold.

Kilde: Peter Neumann, ICSR

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Drapsstruet for kamp mot ekstremisme
Les også
Tiltak mot fremmedkrigere skaper debatt
Les også
«Den som spotter profeten, må drepes»
Les også
– Muslimer i Norge frykter Pegida
Les også
Marsjerte mot islamsk påvirkningPegida
Les også
Opp mot 1,5 millioner mennesker på markering mot terror