Regjeringen vrir bistandskronene mot utdanning
Regjeringen vil gjøre utdanning, særlig av jenter, til sitt viktigste område innen bistandspolitikkpolitikken.
– Å gi jenter utdanning er et av de mest potente utviklingsgrepene vi kan gjøre, fastslo statsminister Erna Solberg (H), da hun onsdag presenterte regjeringens mål og prioriteringer i utviklingspolitikken fremover sammen med utenriksminister Børge Brende (H).
Regjeringen vil i løpet av denne stortingsperioden øke bistanden som skal gå til utdanning fra 7,2 prosent av bistandsbudsjettet til 13,3 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Prioriterte områder er utdanning av jenter, utdanning av barn i konfliktområder og utdanning av utviklingshemmede barn.
– Vi legger opp til at Norge fremover skal aksle en global ledertrøye for at alle barn skal kunne gå på skole, fortalte Børge Brende (H).
Jenteutdanning
De to hadde valgt seg et klasserom med engasjerte elever på Brannfjell ungdomsskole i Oslo for å fortelle om sin nye utviklingspolitikk.
Flere elever stilte spørsmål om den nigerianske terrororganisasjonen Boko Harams kidnapping av over 200 skolejenter tidligere i år.
– Navnet på gruppen betyr faktisk nei til at jenter skal få gå på skole. Dette er altså en terrororganisasjon som mest av alt er opptatt av at jenter ikke skal få utdanning. Og hvorfor det? Jo, det er fordi de vet det vil bidra til forandring, fortalte Solberg til elevene.
– Det er ikke det at gutter er dumme eller dårlige, men det gir faktisk en større utviklingseffekt i fattige land å utdanne jenter enn gutter. Dette er fordi jenter skal bli mødre og de tar mer ansvar i mange kulturer for det som skjer i utviklingen av sitt eget lokalsamfunn, utdypet Solberg.
Sikkerhet
Regjeringen vil spesielt prioritere utdanning til barn i konfliktområder. Over 50 prosent av alle barn som ikke går på skole, lever i konfliktområder.
Regjeringen vil blant annet støtte prosjekter for barn i Syria og syriske barn som bor i flyktningleirene i Libanon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Større oppmerksomhet om sikkerhet for skolebarn, vil være en viktig del av arbeidet. De siste fem årene har det være angrep på skoler i over 70 land.
Solberg sier Norge vil jobbe for å få på plass et internasjonalt regelverk for å sikre at er skole ikke er et tillatt mål i en krig.
Regjeringen vil også bruke nye teknologiske løsninger for å kunne tilby undervisning for barn der det ikke er trygt for dem å samle seg på en skole eller der det ikke finnes lærere.
Frykter helsekutt
Arbeiderpartiet har kommet med advarsler om at den økte satsingen på utdanningsområdet vil gå utover Norges tradisjonelle lederskap på helseområdet.
– For de sårbare jentene henger helse og utdanning tett sammen. Det er viktig at vi ikke glipper på helheten i bistandspolitikken, sier leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB.
Solberg avviser at utdanningssatsingen betyr at det kuttes i andre deler av bistandsbudsjettet.
– Så lenge vi når målet om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand, vil bistandsbudsjettet vokse hvert år. Vi trenger derfor ikke å kutte i andre områder, vi kan bruke veksten på utdanningssatsingen, sier hun til NTB.
Ros
Bistandsorganisasjonene er svært positive til satsingen. Både Redd Barna, Plan Norge og Kirkens Nødhjelp gjør viktige og nødvendige grep.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er veldig positivt at regjeringen er så konkret i arbeidet med utdanning i konflikt og krisesituasjoner. Her trengs det lederskap og utålmodighet på høyt politisk nivå. Til tross for gjentatte løfter om å gi utdanning en større andel av humanitær bistand, ser vi altfor lite av det i praksis. Humanitære aktører argumenterer for at andre behov er mer akutte og at utdanning ikke skal være en del av førsteresponsen, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. (©NTB)
