Norge ga terroren svar på tiltale

På gater og torg, i byer og tettsteder over hele landet var mennesker møtt fram med roser og fakler for å minnes de døde og vise omsorg for sårede og pårørende.
Utenfor Domkirken i Oslo var blomsterhavet blitt så stort at det rett og slett ikke var plass til flere hilsener. Etter dager med bunnløs sorg ble sjokket og fortvilelsen for en stakket stund erstattet av en fellesskapsfølelse som Norge neppe har opplevd maken til siden maidagene i 1945.

- Folkeviljen

På Rådhusplassen i Oslo var så mange mennesker møtt fram at det planlagte rosetoget i stedet ble en stillestående manifestasjon av det statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin appell beskrev som «folkeviljen».
- Ut av alt det onde øyner vi spiren til noe verdifullt. Det vi ser i kveld kan være den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden den annen verdenskrig - en marsj for demokrati, samhold og toleranse, sa Stoltenberg, som avsluttet sin tale med å trekke nok en linje tilbake til krigen.
- Våre fedre og mødre lovet aldri mer 9. april. Vi lover aldri mer 22. juli, sa statsministeren.
Kronprins Haakon slo fast at gatene i Oslo var fylt av kjærlighet.
- Vi skal møte hver dag rustet til kamp for det åpne samfunnet vi er så glad i. Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot, vårt håp. Dere skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha. Hver og en er umistelig, men vi har mistet mange. Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss, sa kronprinsen.

- Angrep på oss alle

AUFs leder Eskil Pedersen befant seg midt i terroren på Utøya fredag. Han skalv i stemmen da han framførte appellen sin, til stor applaus.
- Gjerningsmannen har sagt at dette var et angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Norge har svart at dette er et angrep på oss alle, sa Pedersen.
Blant dem som lyttet var også tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som kan ha vært et av målene for massakren på Utøya. Hun sto ved siden av Jens Stoltenberg med en rose i hendene, i likhet med tusenvis av andre frammøtte.
- Dette rørte oss alle. Jeg har hatt tårer i øynene hele kvelden, sa Gro Harlem Brundtland etter markeringen foran Oslo rådhus.
Initiativet til markeringen kom fra en privatperson, Terje Bratland. Bare via Facebook hadde 60.000 mennesker på forhånd varslet at de ville delta. Ifølge politiet dukket over 150.000 mennesker opp.
Tilsvarende markeringer fant sted over hele landet. Trolig tok godt over en halv million nordmenn til gatene for å markere sin avsky mot udåden og vise støtte til det norske demokratiet.
Også utenlands ble det markert støtte til ofrene. Alle nordiske land holdt ett minutts stillhet samtidig med Norge klokken 12 mandag, og også i EU-kommisjonen i Brussel og i FNs hovedforsamling ble det holdt stille minnemarkeringer.

Fengslet

Bak lukkede dører i Oslo tingrett ble den terrorsiktede Anders Behring Breivik tidligere mandag varetektsfengslet i åtte uker.
- Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket, og prisen for forræderiet fikk de betalt for, sa tingrettsdommer Kim Heger da han leste opp kjennelsen for pressen etter at fengslingsmøtet var over.
Ifølge Breivik var formålet med terroraksjonen å sende «et kraftig signal til folket og påføre Arbeiderpartiet størst mulig tap for å strupe rekrutteringen.» Han viste til kampen mot «en dekonstruksjon av norsk kultur og masseimport av muslimer».
Retten oppgir faren for bevisforspillelse som den viktigste grunnen til å holde Breivik fengslet. Ikke minst fordi han i avhør har gitt opplysninger om flere terrorceller.
- Saken krever ytterligere etterforskning uten siktedes påvirkning. Det gjelder blant annet påstander om «ytterligere to celler i vår organisasjon», sa Heger - uten å gå i mer i detalj.
32-åringen nekter straffskyld for angrepene selv om han innrømmer å ha utført dem. Ifølge forsvareren Geir Lippestad har han en annen virkelighetsoppfatning enn andre.
- Han sa til meg flere ganger i løpet av dagen at han regnet med å bli skutt. Han opplever ting helt annerledes, sier Lippestad til NRK.