– Mer KRLE redder fagmiljøene

Mer obligatorisk religionskunnskap i lærerutdanningen sørger for at fagmiljøene i RLE får mer å gjøre.

– Jeg er storfornøyd med mer vekt på RLE i lærerutdanningen, sier Kåre Fuglseth.

Han har doktorgrad i kristendomskunnskap og er professor i fagdidaktikk ved Universitetet i Nordland. I løpet av høsten gir han ut en bok om sin «studie av det erfarte RLE-faget».

Les også: Slik blir det nye KRLE-faget

Snakk om tid

Etter at religionsfaget ble valgfritt i lærerutdanningen i 2010, har antall RLE-studenter sunket drastisk.

– Tallene viser at miljøene ikke er blitt mindre på de fem årene som er gått, mens antall studiepoeng innen RLE har gått kraftig ned. Det er bare snakk om tid før miljøene hadde blitt redusert, sier Fuglseth.

Sammen med Åge Schanke ved Høgskolen i Oslo og Akershus har han i tre år undersøkt hvordan det har gått med fagmiljøene etter at RLE-faget ble gjort til valgfag i lærerutdanningen i 2010.

– Men nå blir det noe helt annet, sier han.

Lager KRLE-emne

For onsdag foreslo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at alle lærerstudenter skal ha KRLE-undervisning.

Dette blir ikke et eget fag, men blir innlemmet med 15 studiepoeng i faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i den nye femårige lærerutdanningen fra 2017.

– Inntrykket er at de ti prosentene med religionsfag som skal være i PEL-faget i dag, i stor grad blir neglisjert. Nå virker det som om hele fagmiljøet er fornøyd med at det blir brakt inn som obligatorisk emne igjen, sier Fuglseth.

Les også: Positiv til å integrere RLE i annet fag

KrF gleder seg

Mer KRLE i lærerutdanningen oppleves som en stor seier fra KrFs side for å sikre fagmiljøene i RLE, og sikre at lærerstudentene får RLE-kompetanse.

– Dette fikk vi ikke til under forhandlingene i Nydalen, men jeg er glad for at denne viktige KrF-saken nå kommer på plass. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon, sier Anders Tyvand, KrFs utdanningspolitiske talsperson.

Han har ført forhandlingene med Røe Isaksen.

Krever eksamen

Også NLA Høgskolen jubler.

– Jeg er veldig glad for at vi er blitt hørt i dette slik at lærerutdanningen får tilbake obligatorisk RLE/KRLE, selv om det bare blir i 15 studiepoeng, og lagt til PEL-faget, sier Berit Nøst Dale, høgskolelektor ved NLA Høgskolen.

Hun krever at temaet ikke må forsvinne i det store faget, men at det lages egen eksamen for religionsspørsmål for å ikke forsvinne «i den store potten».

– Det er fint at dette tallfestes i studiepoeng, slik blir det en faglig plattform for alle lærere til den allmenn-nyttige bagasjen. Fagmiljøet i høgskolesektoren får igjen mulighet til å bygges seg opp igjen, sier Dale.

Hun roser KrF for å ha gjort en god forhandlingsjobb.

– Med påtrykk fra oss, selvfølgelig. De syntes dette var viktigere enn K-en i navnet og prosentdel kristendom, noe vi er glad for, sier Dale.

Svar fra departementet

Det foreligger foreløpig ikke planer egen eksamen eller innføring av nasjonal eksamen i KRLE-modulen, ifølge Universitets- og høgskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

«Undervisningens organisering, vurderingsformer og eksamensformer, og dermed hvordan læringsutbyttet sikres og dokumenteres, er faglige vurderinger og avgjørelser. Dette er derfor institusjonenes domene», skriver avdelingen i en e-post til Dagen.

Lite RLE i dag

Ifølge statsråd Torbjørn Røe Isaksen er det rundt ti studiepoeng RLE-emner i PEL-faget i dag.

– Det er ikke dekkende å si at det er ti studiepoeng med RLE-emner, sier Per Anders Aas, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han var med på å lage de nasjonale retningslinjene for RLE-faget i lærerutdanningen.

Han kjempet for å få med flere RLE-elementer som flerkultur, filosofi, religion, etikk, og idéhistorie koblet til medborgerskap, lik det danske KLM-faget (Kristendomskunnskap, livsopplysning og medborgerskap).

– Dette var det ikke mulig å få til. Realiteten i dag er at det i praksis knapt er RLE-tematikk i PEL-faget. Det ble et rent pedagogikk-fag, og oftest er det pedagogene som underviser, ikke RLE-lærere. I en ny lærerutdanning er det naturlig å ha rundt 15 prosent med disse emnene, med RLE-lærere, gjerne med danske KLM som modell, sier Aas.

Redder miljøene

Lærerstudenter må fortsatt fordype seg i KRLE-faget for å få kunne undervise i KRLE.

– De reglene vil være akkurat som i dag. Det vi gjør er å samle religiøse, etiske og livssynsproblemstillinger innenfor PEL-faget i én modul og gi disse emnene større plass enn i dag, sier statsråd Isaksen til Dagen.

– Problemstillingene strekker seg fra å kunne håndtere skole-hjem-relasjonen til elevens velvære og hvordan det er å vokse opp med store og vanskelige tanker som tenåring. Det betyr at det ikke blir obligatorisk RLE i lærerutdanningen, sier kunnskapsministeren.

Han understreker at både KrF og regjeringen er opptatt av at RLE-miljøene ved de høyere utdanningsinstitusjonene skal kunne brukes.

– Med en tydelighet innenfor PEL-faget vil vi kunne bruke RLE-miljøene i større grad enn i dag.

– Endringene blir en måte å redde RLE-miljøene på?

– Det blir en god bieffekt av det, ikke årsaken til at vi gjør det. Men jeg tror at dette vil kunne styrke RLE-miljøene og gjøre at de får en mer naturlig plass også i lærerutdanningene.

Tenårings-diskusjoner

Isaksen mener at lærernes kompetanse om religion trenger å styrkes.

– I hvilken grad vil endringene påvirke fagets status?

– Det er vanskelig å si, men RLE-faget står dessverre ganske svakt i skolen og blant elevene. Det er et fag mange elever ikke liker, noe som er både rart og synd. RLE er et fag som burde gått rett inn i mange av de store diskusjonene mange tenåringer har, som handler om meningen med livet, hvorfor vi er her, hva er den høyere himmelen over eksistensen vår, hva har store tenkere, filosofer og religioner sagt om hva det er å være menneske, sier kunnskapsministeren.