Kunnskap først og fremst

Når nesten 20 prosent går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter, kan det gi dem store problemer senere i livet.

Norske elever skal lære mer. Høyre-Frp-regjeringen bruker derfor over en milliard kroner på en historisk satsing på videreutdanning av lærere. Regjeringen har åtte hovedsatsinger for å fornye, forenkle og forbedre Norge. Ett av de viktigste er knyttet til realiseringen av kunnskapssamfunnet. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og til å sikre norsk arbeidsliv og velferd. Mye er bra i norsk skole, men vi har også utfordringer: Når nesten 20 prosent går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter, kan det gi dem store problemer senere i livet. Vi vet også at når nesten én av fire elever ligger på laveste nivå i matematikk, øker det sjansen for å falle fra senere i utdanningsløpet. Og vi vet at en god lærer er en av de få faktorene som kan veie opp for effekten av sosial bakgrunn.

LES OGSÅ: Solberg: - Utdanning er billetten til en klassereise

Derfor foreslår vi i statsbudsjettet å bruke over en milliard kroner til videreutdanning av lærere. Lærere gjør en fantastisk innsats i norsk skole hver eneste dag. Men nesten én av fire lærere i grunnskolen mangler fordypning i basisfagene norsk, matte og engelsk, og det vil vi gjøre noe med. Statsbudsjettet innebærer at regjeringen i løpet av sitt første år har tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere. Nå øker vi med ytterligere 1500 nye plasser. Det betyr at fra høsten 2015 vil 5050 lærere kunne få tilbud om videreutdanning. Dette er en økning på 3250 bare siden i fjor.

En satsning på videreutdanning er noe lærerorganisasjonene har ønsket lenge. Også søkertallene viser at dette er en etterspurt satsning. Aldri før har så mange lærere søkt, og aldri før har så mange fått plass. Satsingen i årets budsjett sikrer at enda flere får muligheten til å utvikle sin kompetanse til beste for elevene.

LES OGSÅ: Dropper 55 prosent kristendom

Som en del av vår satsing på kunnskapsskolen, har vi nylig lagt frem strategien «Lærerløftet». I den lanserer vi de overordnede reformene som skal skape en skole hvor elevene lærer mer. I tillegg til vår satsing på videreutdanning, innføres blant annet 5-årig lærerutdanning, skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen og et krav om at alle lærerne har fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene. Skoleeierne, kommunene og fylkene, må kartlegge kompetanse til lærerne på sine skoler, og legge til rette for at lærerne kan få den faglige utviklingen de trenger for å oppfylle kompetansekravene.

Men strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Skolelederne må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Kommuner og fylker må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. Regjeringen tar ansvar for å investere i skolen, lærerne og elevenes kunnskap. Vi kan legge til rette og støtte utviklingen i kommunene, men selve lagbyggingen må være lokalt forankret – i hver eneste kommune, fylke og på hver enkelt skole. Løsningen for en enda bedre skole er gode, faglig sterke og motiverte lærere, i sterke fagfellesskap med klar ledelse og en engasjert og lyttende skoleeier.