- Må ikke gjøre det lett for oss selv

«Hvem er det som våger å si at et liv ikke skal bli båret fram?» Det er spørsmålet som driver preses Helga Haugland Byfuglien i debatten om sortering.

- Jeg forstår at det finnes store dilemmaer i enkeltpersoners liv, men selv om ting er vanskelig kan vi ikke gjøre det enkelt for oss selv, sier Byfuglien om nordmenns holdninger til sortering av barn i mors liv.

Tøffe valg

Både i egne uttalelser og på vegne av bispemøtet har Byfuglien advart mot at følgene av bioteknologisk utvikling kan bli et samfunn som selekterer bort mennesker med uønskede egenskaper.

- Hvem er det som vurderer hva et menneskeliv er verd? Jeg ser at det kan være tøffe valg for dem som bærer fram et barn. Men i stedet for å tilrettelegge for å selektere bort skal vi gi mennesker styrke til å ta de valgene som de er nødt til å ta, oppfordrer Byfuglien.

- Det er ikke noen teoretisk problemstilling, men handler om menneskers liv. Samtidig vil det ikke tjene noen å nedskrive de store perspektivene og at dette handler om de store spørsmål, legger hun til.

Nødvendig debatt

Helga Haugland Byfuglien er forsiktig med å gå inn i Dagens spørreundersøkelse som viser at over halvparten av det norske folk ikke vil forby en blodprøve som avslører Downs syndrom før abortgrensen. Men hun mener den viser klare trekk i nordmenns holdninger til denne type nyvinninger på det bioteknologiske området.

- Denne type tester er et tegn på at teknologien og forskningen driver oss stadig videre som samfunn og fellesskap. Jeg ser mer og mer at vi må ha en debatt rundt grenser for hva denne kunnskapen skal brukes til. Den skal ikke føres av forskere som har som sitt oppdrag å søke kunnskapen, og her har blant annet Kirken et ansvar som vi vil ta på alvor. Dette er en av sakene der Kirken står ganske samlet og taler med en tydelig røst.

- Hvorfor er folk flest så liberale til sortering, tror du?

- Min erfaring er at når enkeltpersoner får denne problematikken inn i sin livssituasjon så kommer de ofte til andre svar enn en gir ved en slik meningsmåling. Da kommer det nærmere og en tenker annerledes. Jeg tror også at politikere som har ansvar for å tenke langsiktig og nyansert om konsekvensene av en slik utvikling, kan gjøre andre vurderinger enn enkeltmennesker nødvendigvis gjør.

Flere dilemma

Byfuglien tror hverken teknologi eller lovverk kan ivareta hensyn som etikk, likeverd og menneskeverd. Det må debatt og holdningsendring til, sier hun.

- Det handler om hvilken verdi vi tillegger mennesket. Utfordringen for oss som samfunn ligger i om vi vil selektere ut det som blir krevende og brysomt. Ja, det er vanskelig for enkeltmennesker men skal det få som følge at vi velger bort? Disse dilemmaene vil bare bli flere i framtiden, og det krever at vi tar debatten nå, sier biskopen.

Vil bli tøffere

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen i livsvernsorganisasjonen Menneskeverd roser Senterpartiet for å ha satt foten ned for Arbeiderpartiets press for tidlig ultralyd i vår. Også Den norske kirke får lovord for sine uttalelser om bioteknologi og sortering av fostre. Men Skjeggestad Thoresen tror presset vil komme tilbake enda sterkere med gentester som den Tromsø universitetssykehus ønsker å prøve ut.

- Jeg er svært glad for at Liv Signe Navarsete og Kjersti Toppe fikk stanset dette i denne omgang. Ultralyd er nok likevel «peanuts», det skal mye til for å stå imot trykket som vil komme når en kan presentere gentester som er sikrere og mindre risikofylt for mor, sier Menneskeverd-lederen.

Rått og brutalt

I Norge skal det svært mye til før et friskt barn gentestes når det er født, minner Skjeggestad Thoresen om. Heller ikke voksne mennesker kan få utført gentester med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.

- Når en ser hvor strengt dette blir idet et menneske blir født får det fram hvor rått og brutalt slik testing av fostre kan være. Vi snakker jo om at vi på enklest mulig måte skal finne mennesker som har et ekstra kromosom. Og hensikten er å ta bort individet, sier hun engasjert.

Livsvern-forkjemperen minner om at en kan ha sine grunner for å sortere på bakgrunn av kjønn også. For eksempel vil et jentebarn bety en utrygg framtid for familien i kulturer der jenter giftes bort.

- I Norge har mennesker med Downs aldri hatt bedre muligheter. Likevel slår vi oss på brystet og mener våre grunner for abort er så veldig mye bedre.

Skjuler Downs-aborter

Noen argumenterer med at denne type tester og informasjon er tilgjengelig uansett om blodprøven blir tillatt i Norge eller ikke. Men det er en forskjell, mener Skjeggestad Thoresen.

- Dette handler om våre holdninger til det å få barn. Vi ønsker ikke bare å kontrollere når vi skal ha barn, men også hvordan de skal være og at de er friske. Så er det et spørsmål om dette er greit, et annet om myndighetene skal legge til rette for det.

Thoresen er også kritisk til at Tromsø ønsker å ta testen i uke 10. Tidlig ultralyd tas i uke 12, og en eventuell abort blir dermed en senabort. Dette fører til at årsak for abort må oppgis.

- Tas testen i uke 10 mistenker jeg at intensjonen er at abort kan tas innenfor 12-ukersgrensen, noe som vil medføre at ingen får vite om barnet aborteres på grunnlag av Downs eller andre tilstander. DAGEN