– Kirken bør vurdere å si fra seg vigselsretten

Neste år blir igjen et år i homokampens tegn, i hvert fall på den kirkelige arena.

I 2015 er det kirkevalg, hvor medlemmer til landets menighetsråd skal stemmes inn. Med all sannsynlighet vil kampen for eller imot kjønnsnøytral ekteskapsinngåelse i kirken, igjen bli saken som får mest oppmerksomhet.

Partene legger selv opp til at det skal bli sånn. Forkjemperne for at kirken skal åpne for dette, har organisert seg i Åpen folkekirke. Den ledes av Sturla Stålsett, tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, nå professor ved Menighetsfakultetet.

De stiller med egne lister under neste års kirkevalg, sånn at det skal være enkelt for de som velger å velge dem.

På andre siden har Øivind Benestad i nettverket Mor-Far-Barn dratt i gang Levende folkekirke, som en motstemme til Stålsett.

Ikke avgjort

Aftenposten intervjuet i helgen de to og skisserte litt av landskapet i kirken.

Biskopene har vært delt i spørsmålet om liturgi for samkjønnede par. Åtte av tolv biskoper har sagt ja til det.

Siden de sist sa ja, har to av biskopene blitt byttet ut. Olav Øygard i Nord-Hålogaland er på nei-siden. Per Arne Dahl i Tunsberg har ikke bestemt seg ennå, han sier han vil drøfte det med sitt bispedømme. Men han lanserer en annen utvei.

– Kirken bør overveie å si fra seg hele vigselsretten, sier han til Aftenposten.

Den konservative delen av kirken tar Dahl uansett til inntekt for sitt syn. Stemmer det er bispekollegiet delt på midten.

Opp på møtet?

Om saken formelt vil bli tatt opp på kirkemøtet til våren, er usikkert. I desember skal Kirkerådet bestemme sakslisten for Kirkemøtet og dermed vedta om saken skal opp. Uansett utfall er det ventet at Kirkemøtets generaldebatt vil bli preget av nettopp denne saken. Der kan delegatene selv ta opp det de har på hjertet.

Håndterer det

Biskopenes leder, preses Helga Haugland Byfuglien, sier til avisen at hun tror biskopene vil klare å håndtere situasjonen - uansett utfall.

– Vi har ulike oppfatninger av spørsmålet om likekjønnet vigsel, men har samlet gitt uttrykk for at etter vår oppfatning er saken ikke kirkesplittende.

– Den mobiliseringen vi ser er en naturlig konsekvens av at demokratiet i kirken gir anledning til å fremme alternative lister, sier hun, og legger til at engasjementet er positivt.

Benestad mener derimot at saken er splittende. Han mener Åpen folkekirke legger opp et løp for planlagt farløshet og morløshet. Dette er sentrale momenter i hans motstand mot likekjønnet ekteskap, men Stålsett mener dette er på siden.

– Benestad roter det til. Det vi snakker om, vår eneste kampsak, er ekteskapet. Barn, kunstig befruktning og surrogati er andre spørsmål. Kirken vier jo stadig både mennesker som ikke kan få barn, og som ikke vil ha barn. Benestad legger byrden av alle disse spørsmål på skuldrene til dem som vil leve et likekjønnet samliv, hevder Stålsett.