IS-ofre får norsk hjelp til å bearbeide traumer

De ble holdt som slaver av terror-gruppen IS. Nå skal de få norsk hjelp tilbake til livet.

Flere tusen kvinner ble kidnappet da IS angrep Nord-Irak i fjor sommer. Noen hundre har klart å komme seg unna. De er sterkt medtatt etter det de har vært gjennom.

– Disse kvinnene har opplevd det verste noe menneske kan oppleve. Mange av dem ønsker bare å dø. De trenger profesjonell og kjærlig hjelp for å klare å leve videre, sier Sigrun Sina Saltbones, leder i Refugee Alliance.

LES: Han ønsker seg bare til Vesten

Nakne

Saltbones var i mange år informasjonsleder i KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid), før hun var med på å starte Refugee Alliance i 2011. Organisasjonen driver blant annet traumebehandling av voldtektsofre fra borgerkrigen i Kongo.

Saltbones har sett og hørt om mye vondskap, men når hun blir bedt om å fortelle hva de tidligere IS-slavene har opplevd, leter hun etter ordene. Det er for forferdelig. Hun kan ikke fortelle alt.

– De er blitt fortalt at de bare var skitne dyr, og slik er de blitt behandlet også, sier hun.

– IS holdt dem fanget i fabrikklokaler, lot dem ligge rett på murgulvet og brukte dem som sex-slaver. De er blitt torturert og voldtatt igjen og igjen, «giftet bort» til soldater flere ganger om dagen. Mange av dem måtte være helt nakne i månedsvis, for at de ikke skulle bruke klærne til å henge seg i.

Selv små jenter er blitt voldtatt. Mødre forteller hvordan de har måttet høre på døtrenes fortvilte skrik.

– Det er så hjertet ditt ikke kan tåle det, sier Saltbones. Hun forteller om 14-åringen som flyktet naken i fire dager gjennom ørkenen før hun fikk hjelp. Og om moren som gravde ned niåringen sin, slik at bare nesen stakk opp av jorda.

– Hun prøvde å beskytte jenta mot å bli voldtatt. Hvilken påkjenning må det ikke ha vært for jenta å bli gravd ned slik.

– Det blir ikke verre enn dette, sier Saltbones.

Krigsforbrytelser

Den kurdiske avisen Rudaw var blant de første som rapporterte om IS´brutale behandling av de kidnappede kvinnene. Allerede i august i fjor trykket de et intervju med en yazidi-kvinne i fangenskap som hadde klart å smugle med seg en mobiltelefon.

Kvinnen var en av 200 som ble holdt i et fengsel utenfor Mosul. Hun fortalte at IS-krigerne hver dag kom og plukket ut kvinner som ble tatt med til lederne og seksuelt misbrukt.

– Når kvinnene kommer tilbake til fengselet, er de oppløst i tårer, sa hun og fortalte at flere hadde tatt selvmord.

Haci Akman, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og selv fra Kurdistan, bekrefter at noen kidnappede kvinner nå har kommet seg løs fra IS.

– Historiene de forteller er så sterke at man nesten ikke kan lese om det. Det er veldig brutalt, og samtidig tabubelagt. Kvinnene sensurerer seg selv når de forteller hva de har opplevd. Det fulle bildet har nok ikke kommet frem, sier Akman, og tilføyer at samfunnet mangler beredskap for å ta seg av de som har sluppet fri.

I en fersk rapport har Human Rights Watch avdekket systematisk bruk av voldtekter, slaveri og tvangsekteskap. De beskriver overgrepene som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

– Mange av de bortførte kvinnene er fremdeles savnet, men de som er løslatt har stort behov for psykososial hjelp, slår organisasjonen fast.

Traumebehandling

Det er nettopp dét den norske organisasjonen Refugee Alliance nå håper å kunne tilby.

I vinter har organisasjonen drevet et lite prosjekt i Nord-Irak der de har delt ut mat, tepper og klær til internt fordrevne flyktninger som ble jaget på flukt da IS angrep i fjor. Dette arbeidet kom i stand etter en forespørsel fra norske misjonærer i regionen.

Nå har organisasjonen blitt utfordret til å engasjere seg i et nytt prosjekt for å hjelpe kvinner som har vært bortført av IS.

– Lokale hjelpere har spurt oss om å tilby traumebehandling. De har kontakt med rundt 250 kvinner. Noen av kvinnene er kjøpt fri, andre har klart å rømme på egen hånd, sier Saltbones.

De fleste kvinnene er yazidier, men der er også noen som er kristne.

IS-barn

Både kurderne og yazidiene har en sterk æreskultur. Tradisjonelt har voldtatte kvinner blitt utstøtt, fordi man har ment at de brakte skam over familien. I forbindelse med de mange IS-bortføringene, har lokale ledere drevet et omfattende holdningsarbeid og oppfordret familiene til å ta imot kvinner som kommer hjem.

– Nå virker det som det er noe lettere for kvinnene å få komme tilbake, sier Saltbones.

For kvinner som er blitt gravide etter voldtekter, er situasjonen om mulig enda mer fortvilet enn for de andre.

– Vi vet at mange er blitt gravide. Disse kvinnene har det svært vanskelig. Det er helt uakseptert i lokalsamfunnet og familien å bære frem barn av IS-krigere.

Trygghet

Refugee Alliance ønsker å åpne et dagsenter der kvinnene kan få hjelp til å bearbeide traumer og få praktisk hjelp. Prosjektet har fått navnet «Life after hell» (et liv etter helvete)

– De har vært i et jordisk helvete. Nå ønsker vi at de skal få trøst og få livet igjen. Vi vil la dem møte omsorg og Guds kjærlighet på en varsom, helbredende måte og hjelpe dem til å gjenreise en følelse av trygghet, sier Saltbones.

Planen er å starte arbeidet med opplæring av stab og frivillige i juni. Et ekspertteam av kristne terapeuter blir sendt for å ta seg av undervisningen. Som leder har de funnet en erfaren person som har ledet store FN-prosjekter i nødhjelpsområder. Saltbones erkjenner likevel at det er et krevende arbeid de går inn i. Foreløpig er finansieringen usikker, men hun vil ikke la pengene stoppe dem.

– Disse kvinnene trenger hjelp nå. Ikke om et år.

– Men det koster å sende folk og leie hus, bil og sikkerhetsvakter, slik vi må når vi skal arbeide ved fronten. Dét bør de vite, alle de som argumenterer for at det er best å hjelpe flyktninger i nærområdene, sier Saltbones, som jobber hardt for å skaffe givere til prosjektet.

– Det positive er at vi har dyktige folk og verdifull kompetanse fra lignende arbeid i Afrika. Erfaringene derfra er svært gode. Derfor er vi sikre på at vi skal klare å hjelpe kvinnene og gjøre livet deres mer levelig.

Uendelig verdifulle

Organisasjonen har som prinsipp at flest mulig ansatte selv skal ha bakgrunn som flyktninger. Saltbones opplever at dette gir dem tillit hos flyktningene som de ønsker å hjelpe.

– De stoler på oss og forteller ting slik som de er. Da kan vi gi dem reell hjelp.

Hun forteller at alle som arbeider i organisasjonen er nøye med å innprente flyktningene at de er uendelig verdifulle.

– Vi sier til alle at ingen umenneskelig behandling noen gang kan ta fra dem deres verdi, skitne til deres verdighet eller stjele fra dem det unike potensial som de bærer med seg over alt der de går.

– Dette passer spesielt godt å si til disse kvinnene. De er verdens tapreste kvinner.