Hundrevis klare til å dra fra krigssonen i Homs

Sultne og sårede barn, kvinner og eldre får omsider mat og medisiner og en mulighet til å komme seg ut av krigssonen i Homs. Hjelpeorganisasjonene håper den humanitære våpenhvilen holder.

Tolv eldre syrere var fredag de første sivile som ble busset ut av bykjernen, mens seks ambulanser begynte å hente ut sårede og syke.

Gamlebyen i Homs er kontrollert av opprørere, men omringet av regjeringshæren. I halvannet år har innbyggerne levd midt i kampsonen uten mulighet til å reise ut og med svært dårlig tilgang på mat, drikkevann og medisiner.

FN og Røde Halvmåne har lyktes å få partene med på stanse kamphandlingene for å hjelpe de omkring 2.500 sivile i bykjernen.

Omkring 700 av dem har sagt de ønsker å evakuere, opplyser president Sven Mollekleiv i Røde Kors i Norge.

- Hvis våpenhvilen holder og partene følger avtalen, har vi håp om å få ut alle som ønsker å komme ut, og gi hjelp til dem som ønsker å bli, sier han.

Men han medgir at dette er komplisert fordi det er så mange ulike grupper involvert i krigen i tillegg til myndighetene.

Forhandlinger

Ifølge guvernøren i Homs, Talal Barzai, vil organisasjonene først begynne å kjøre inn nødhjelp til gamlebyen lørdag. Utenriksdepartementet i Russland, Syrias viktigste støttespiller internasjonalt, sier våpenhvilen skal vare i tre dager.

Humanitær hjelp til Homs' gamleby var et tema da regimet og opposisjonsgrupper møttes i Genève i slutten av januar, men de kom ikke fram til noen løsning verken i dette spørsmålet eller noe annet. Nye samtaler er planlagt mandag.

Hva venter dem?

Røde Halvmåne og FN er også involvert i en tilsvarende hjelpeoperasjon i den palestinske flyktningleiren Yarmouk, som i praksis er en bydel i Damaskus. Her har omkring 18.000 mennesker levd med kamphandlinger og beleiring i sju måneder.

Men selv om flyktningene fra Homs og Yarmouk nå kommer seg vekk fra krigssonen, vil framtiden være svært usikker. Ingen hus eller telt er klare til å ta imot de mange flyktningene. De vil i første omgang bli fraktet til oppsamlingsplasser, trygge områder hvor de får mat, vann og medisiner. Det handler om å redde liv i en akutt situasjon, påpeker Mollekleiv.

- Så er spørsmålet hva man gjør videre, sier han.

Syrias naboland har allerede tatt imot mange millioner flyktninger i tillegg til de mange som er på flukt innenfor hjemlandets grenser.

Flere bydeler

Hjelpeorganisasjonene håper nå at våpenhvileavtalene i Homs og Yarmouk kan åpne for at de også slipper til i andre krigssoner. For det er mange byområder i Syria som er i en tilsvarende situasjon.

- Beleiringene er en form for utmattelsestaktikk, eller utsultingstaktikk, som regimet bruker i bydeler som faller på opprørernes hender, sier Kjetil Selvik, forsker ved Chr. Michelsens Institutt til NTB.

Regimet håper å få innbyggerne til å presse opprørerne til å forlate området eller inngå våpenhviler, påpeker han.

At regimet derfor går med på å heve blokaden noen steder, er betydningsfullt, mener han, og tror internasjonalt press er en viktig årsak. Ikke minst har Russland spilt en rolle her.

- De har vært opptatt av å vise at en diplomatisk prosess og forhandlinger har noe for seg, sier Selvik.

Innrømmelser

Både dette og løftet om å levere fra seg de kjemiske våpnene er innrømmelser president Bashar al-Assad har gitt det siste halvåret. Avtalen om kjemiske våpen kom riktignok under trussel om militært angrep fra USA, men det er også viktig for at Russland skulle kunne forsvare fortsatt støtte til Assad, påpeker Selvik.

Etter planen skulle de kjemiske stridsmidlene vært ute av Syria denne uka, men fristen ble ikke overholdt. (©NTB) (©NTB) (©NTB)