- Fullverdig måte å få barn på

- Det er mange tanker som dukker opp når du begynner å vurdere adopsjon, sier Jannet Langeland, som sammen med ektemannen Trond har adoptert en jente og en gutt fra India.

- Du lurer på om du blir like glad i det adopterte barnet som du ville blitt i et du hadde født selv, og du bekymrer deg for om det adopterte barnet vil bli mobbet fordi det er annerledes. Kanskje er du også nervøs for møtet med det offentlige. Hva om du ikke blir godkjent som adoptivforelder?

Etter å ha vært i kontakt med hundrevis av adoptivforeldre gjennom sine ti år som aktivt engasjert i Adoptivforum, mener hun å ha god dekning for ordene sine når hun ber vordende adoptivforeldre om å legge bekymringene til side.

- Å adoptere er ikke så vanskelig som mange tror. I de aller fleste tilfeller går det riktig bra, både med adopsjonsprosessen og med barnet når det kommer til Norge, hevder Langeland.

I disse dager er hun og kollegaene i de tre norske adopsjonsforeningene, Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt, travelt opptatt med å spre informasjon i forbindelse med den landsdekkende adopsjonsuken.



Helsestasjonene på banen

»n av grunnene til Langelands optimisme, er at norske helsestasjoner jobber for å bedre kontakten med adoptivfamiliene. Forrige uke ble det arrangert en nasjonal konferanse om adopsjon for helsesøstre i Oslo, nettopp for å sette søkelys på dette.

Dagen møter Jannet Langeland på kontoret til Rita Midtbø, ledende helsesøster i Fyllingsdalen.

- Helsestasjonene har gode rutiner for å følge opp barn som fødes i Norge. Når det gjelder adoptivbarn, har rutinene ikke vært like gode, innrømmer Midtbø.

- Tidligere hendte det at et foreldrepar plutselig sto i døra med et adoptivbarn på armen. Helsestasjonen var ikke informert om at de hadde adoptert og visste ofte ikke hvordan de burde følge opp barnet og foreldrene, forteller hun.

På Fyllingsdalen helsestasjon har man kommet langt med å lage prosedyrer for oppfølging av adoptivfamilier. Når Bergen kommune nå jobber for å innføre like prosedyrer for alle byens helsestasjoner, blir Fyllingsdalen brukt som mal.

- Gjennom en samarbeidsavtale med barnevernstjenesten i bydelen, får vi vite hvem som planlegger å adoptere. Vi tilbyr adoptivforeldrene to-tre hjemmebesøk, og vi gir adoptivbarna den samme oppfølging som norskfødte - bare litt forskjøvet i forhold til alder.

- Helsestasjonen vil også være aktiv ved overgangen mellom barnehage og skole. Erfaringen viser at adoptivbarna gjerne trenger litt ekstra støtte i denne tiden, sier Midtbø.



Flest fra Kina

Alle som ønsker å adoptere, må melde seg inn i en av de tre norske adopsjonsforeningene.

Første skritt på veien mot adopsjon, er å ta kontakt med sosialkontoret eller barnevernskontoret på hjemstedet. Disse kommer på hjemmebesøk for å ha en samtale.

- Under en slik samtale snakker man blant annet om holdninger, rasisme, nettverk, arbeidssituasjon og økonomi, forteller Jannet Langeland.

Den endelige godkjenningen gjøres av Bufetat som kontakter den adopsjonsforeningen som skal gjennomføre adopsjonen. Foreningen setter i gang prosessen overfor giverlandene, som gjør sin egen vurdering av adoptivparet før de får tildelt et barn

- Behandlingstiden i Norge tar rundt seks måneder. Deretter varierer ventetiden mellom åtte - ni måneder til et par år, avhengig av hvilket adopsjonsland det handler om, forteller Langeland. Hun opplyser at Kina de siste årene er blitt det største giverlandet til norske adoptivforeldre, blant annet på grunn av kort ventetid.