Frykter sortering av fostre
- Vi kan få et samfunn som har større krav til perfeksjon og mindre evne til å ta det uventede og som ikke kan behandles, sier Reidun Førde, professor i medisinsk etikk.
Jacob Hølen er positiv til den nye blodprøven.
- Men jeg ser jo utfordringen med at den type teknologi og tilgjengelighet medfører at flere aborterer fostre med for eksempel Downs syndrom. Samtidig er dette en teknologisk overlegen test sammenliknet med dagens tester, sier Hølen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han mener det er positivt at den nye testen ikke framprovoserer spontanabort av friske fostre, slik dagens fosterdiagnostikk kan gjøre.
- Kan blodprøven bidra til et sorteringssamfunn?
- Jeg ser absolutt en fare for det. Det er viktig at lovgiver har et informert forhold til teknologien og hva den brukes til. Også befolkningen må få god informasjon om negative og positive sider av teknologien, sier Hølen.
- Krav til perfeksjon
Professor Reidun Førde ved senter for medisinsk etikk tror blodprøven kan føre til et sorteringssamfunn.
- Ja, det er det ikke tvil om. Blodprøven vil bidra til at færre med kromosomavvik blir født. Det er viktig å problematisere hva vi vinner og taper på dette. Vi kan få et samfunn som har større krav til perfeksjon og mindre evne til å ta det uventede og som ikke kan behandles, sier Førde.
Overlege Ketil Heimdal ved Oslo universitetssykehus beskriver blodprøven som en «del av en revolusjon» innen bioteknologien.
Hans sykehus er i tenkeboksen på om de også skal søke om å få bruke metoden, slik Universitetssykehuset i Tromsø har gjort, dersom Helsedirektoratet godkjenner testen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Blir denne teknologien anvendt på en annen måte, kan det avdekke mye annet rart, men det spørsmålet er ikke oppe nå. Men som fagperson og privatperson ser jeg selvfølgelig at det å få vite mange ting kan være betenkelig, sier Heimdal.
Han understreker at det søkes om å tilby blodprøven til kvinner i risikogrupper som allerede i dag blir tilbud fosterdiagnostikk, og da for å avdekke alvorlige sykdommer.
- Det fins tilstander som er 100 prosent dødelige, som man bør se etter. Så har du tilstander som kjønn, som det åpenbart ikke er fornuftig å se etter. Deretter har du noen tilstander som er «midt på treet», som Downs syndrom, sier Heimdal.
Etisk refleksjon
Kristin Clemet i tankesmien Civita mener at det trengs større debatt om bioteknologiens utvikling.
- Vi greier ikke å kjempe mot informasjon og mindre risikofylte metoder for å avdekke det som er lovlig, sier Clemet.
Hun mener at kampen mot «det mange kaller sorteringssamfunnet» må kjempes på andre måter.
- Det vil være tusen metoder for å kunne ta valg om egenskaper folk ikke vil ha. Den beste måten å forebygge det på er å bidra til etisk og moralsk refleksjon, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Clemet tror at lovverket i bunn og grunn vil ha lite å si for hva folk gjør, fordi vi likevel vil ha muligheten til å dra utenlands og benytte teknologi der.
